Ny forsinkelsesrente fra 1. juli 2020

Finansdepartementet har fastsatt at forsinkelsesrenten skal være 8 prosent fra 1. juli 2020.

Dette er en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra den tidligere forsinkelsesrenten som var på 9,50 prosent.

Rentesatsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli.

Utgangspunktet er at forsinkelsesrenten skal være summen av Norges Banks pengepolitiske styringsrente per 1. januar og 1. juli tillagt minst 8 prosentpoeng.

Forsinkelsesrenteloven gir i utgangspunktet adgang til å avtale en annen forsinkelsesrente enn den Finansdepartementet til enhver tid har fastsatt. Dersom skyldneren (debitor) skyldner i egenskap av å være en forbruker er det imidlertid ikke lov til å avtale en høyere forsinkelsesrente enn det som er fastsatt av Finansdepartementet, dette følger av forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav c.

Har jeg rettshjelpsforsikring?

Har det oppstått en tvist som involverer din bil, båt eller bolig? Har du kjøpt katta i sekken, har en kranglete nabo eller oppdaget mangler på boligen din?

Mange er ikke klar over at de kan ha krav på å få dekket utgifter til advokat gjennom sine forsikringer. Dette kalles rettshjelpsdekning, og inngår blant annet i din innboforsikring.

Rettshjelpsdekningen omfatter rimelige og nødvendige utgifter til advokat fra det tidspunktet det foreligger en tvist. Tvist foreligger dersom du har fremsatt et krav som har blitt bestridt, eller det foreligger vedvarende taushet hos motparten.

Rettshjelpsdekningen gjelder for deg som privatperson, din ektefelle eller samboer med felles adresse, og andre medlemmer i din faste husstand.

De ulike forsikringsselskapene har noe ulike vilkår, men de fleste rettshjelpsdekningene erstatter utgifter til advokat opp til 100 000 kroner, med en fast egenandel som normalt ligger på 4 000 kroner. I tillegg må du betale 20 % av det overskytende.

Rettshjelpsforsikringen dekker advokatbistand i mange ulike saker, og du står helt fritt i valget av advokat. Det er først og fremst forsikringsvilkårene som vil regulere hvilke tvister som dekkes av forsikringen. Normalt vil imidlertid følgende saker være dekket:

  • Nabotvister
  • Reklamasjonssaker ved kjøp av båt, bil og bolig
  • Reklamasjon på håndverkertjenester
  • Enkelte personskadesaker slik som yrkesskader og pasientskader

Saker som normalt ikke blir dekket av rettshjelpsdekningen er arbeidstvister, arvesaker, skilsmissesaker, tvist med samboer og barnefordelingssaker.

Vi hjelper deg gjerne dersom du trenger juridisk bistand. Vi vil kunne hjelpe deg vurdere saken din, hvordan den skal behandles og undersøke om du har en rettshjelpsforsikring som vil kunne dekke deler av advokatutgiftene.

Endring i retten til bruk av egenmelding

Det er nå blitt bestemt at fra 1. juni 2020 kan man ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, selv ved koronarelatert fravær. Arbeidsgiver kan dermed igjen kreve at arbeidstaker fremlegger legeerklæring fra fjerde dag.

Regjeringen besluttet å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager fra og med 16. mars 2020. Ettersom smittesituasjonen har endret seg i positiv retning, har regjeringen bestemt å fjerne retten til utvidet egenmelding.

Arbeidsgiver står likevel fritt til å ha bedre ordninger enn minimumskravet. Arbeidsgiver kan derfor fortsatt velge å godta bruk av egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er dette ikke lenger pålagt.

Endringene gjelder også for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Disse må etter 1. juni fremlegge sykemelding fra lege fra fjerde dag for å ha rett til sykepenger fra folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendig næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes koronaepidemien.

Covid-19-pandemien: Vi står parat

Utbruddet av Covid-19-pandemien har medført store utfordringer både her til lands og verden for øvrig. Pandemiens omfang og ringvirkninger fremstår per i dag som høyst usikre, men det er klart at mange virksomheter og privatpersoner nå befinner seg i en meget krevende situasjon. Våre forretningsforbindelser opplever blant annet utfordringer knyttet til forsinkede vare- og tjenesteleveranser, begrenset eller full stans i produksjonomsetningssvikt, likviditetsproblemer, og tilhørende utfordringer med sysselsetting av arbeidstakere. Vi ser også en kraftig økning i forsikringsrettslige problemstillinger, blant annet innenfor bedriftsforsikringer, herunder driftsinteresseforsikringer og avbrudds- eller tidstapsforsikringer. 

Sverdrup følger situasjonen tett, slik at vi kan gi oppdaterte råd innenfor en rekke av de fagområder som berøres av den pågående pandemien. Vi samarbeider tett med kollegaer i Europa og USA for å kunne gi den beste bistanden i de grenseoverskridende utfordringene som nå oppstår.  

Vi er tilgjengelige når du trenger detvia e-post, telefon- og videokonferanse, for å hjelpe deg og din virksomhet med å håndtere de problemene som oppstår i den krevende tiden vi nå står inne i.  Vi legger også fortløpende ut informasjon om dagsaktuelle problemstillinger her på våre nettsider:

Regjeringen foreslår å forlenge permitteringsordningen i revidert statsbudsjett

Regjeringen har nå lagt frem forslag til revidert statsbudsjett for 2020. 

For å hjelpe bedrifter med å unngå oppsigelser som følge av den pågående Covid-19-pandemienforeslår regjeringen å forlenge ordningen med dagpenger og perioden med fritak fra lønnsplikt under permitteringen til ut oktober.  

Utgangspunktet er at arbeidsgiver kan permitterarbeidstakere uten lønn i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. For arbeidsgivere som per 27. mars 2020 hadde 14 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt, er denne perioden allerede blitt midlertidig forlenget ut juni. Regjeringen foreslår nå ytterligere tiltak der arbeidsgiver som nærmer seg maksimal periode med fritak for lønnsplikt vil få fritaksperioden forlenget ut oktober, og der de som nærmer seg maksperioden for dagpenger kan få beholde stønaden ut oktober. 

Stortinget behandler revidert statsbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni. Vi i Advokatfirmaet Sverdrup følger situasjonen tett. 

Forslag til ny rekonstruksjonslov

Regjeringen fremmet 15.04.2020 et lovforslag om rekonstruksjonslov, som foreslås gjennomført i en midlertidig lovFormålet er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av akutt svikt i inntektene som korona-pandemien.  

Rekonstruksjonsloven skal, med enkelte unntak, erstatte konkurslovens første del om gjeldsforhandlingerTil tross for at endringene i kapittelet om gjeldsforhandlinger har blitt særlig aktuelle i lys av pandemien, stammer lovforslaget likevel fra en utredning som var på høring allerede i 2016.  

Dagens konkurslov følger to hovedspor; gjeldsforhandling og konkurs. Dersom en virksomhet antas å ha forbigående likviditetsproblemer, herunder mangel på tilstrekkelige midler til innkjøp og betalingsproblemer når forpliktelser forfallerkan det etter dagens konkurslov etableres frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Vilkåret for gjeldsforhandling er illikviditet. En etablering av frivillig gjeldsordning kan eksempelvis gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjeld mv.  

forslaget til rekonstruksjonsloven er det innledningsvis foretatt en rekke terminologiske endringer. Dette er gjort for å understreke nettopp at det er nødvendig med omlegging av virksomheten og driften. Videre er vilkåret om illikviditet fjernet, slik at det åpnes for at også virksomheter som «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer», kan begjære såkalt «rekonstruksjonsforhandling». Følgelig er det ikke lenger et krav at bedriften på tidspunktet for rekonstruksjonsforhandling har likviditetsproblemer, men det er derimot tilstrekkelig at dette antas å oppstå i overskuelig fremtid. For øvrig kan også kreditor begjære rekonstruksjonsforhandling 

Lovforslaget inneholder videre regler om domstolens oppnevnelse av rekonstruktør, altså leder av rekonstruksjonsforhandlingen, samt om finansiering for virksomheten i perioden for rekonstruksjon. Til dette kommer blant annet styrking av reglene om beskyttelse mot åpning av konkurs og forenklede saksbehandlingsregler.  

Lovforslaget kan leses i sin helhet her:  

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-75-l-20192020/id2697410/?ch=1 

Tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall

Lom om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall ble kunngjort 17. april 2020, og trådte i kraft samme dag. Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak som har stort omsetningsfall som følge av koronautbruddet. Ordningen skal i utgangspunktet gjelde for kalendermånedene mars, april og mai 2020, men kan gjennom forskrift bli forlenget.  

Ordningen gjelder for foretak som er registrert i foretaksregisteret, og enkeltpersonsforetak registrert i enhetsregisteret (hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde), og foretaket må være skattepliktig til Norge.  

Vilkårene for å få tilskudd er: 

  • Foretaket må ha ansatte, men ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt  
  • Foretaket har i perioden det søkes tilskudd om hatt et stort omsetningsfall (minst 30 prosent) 
  • Foretaket utøver lovlig virksomhet 
  • Foretaket er ikke under konkursbehandling 

Tilskuddsordningen innebærer at det blir utbetalt en kontantstøtte til bedrifter med betydelig omsetningsfall. Selskapene skal få kompensasjon for faste kostnader, som eksempelvis husleie, elektrisitet og forsikringer. Det er den enkelte bedrift som selv må søke støtte og stå ansvarlig for at opplysningene som blir gitt er korrekte. Egenandelen for tilskuddet er 10 000 kroner, men dette gjelder ikke for foretak som anses stengt av staten. Hvis søknaden blir innvilget vil utbetaling skje snarest, og senest tre uker etter vedtaket om utbetaling er fattet. 

Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen: https://kompensasjonsordning.no/ 

Det er Skatteetatens om er ansvarlig for portalen og som veileder i bruk av løsningen, og som er klageinstans. Ved spørsmål kan de kontaktes på telefon 22 07 80 10. 

Kompensasjonsordning for foretak

Regjeringen legger frem et forslag for Stortinget i dag (fredag 3. april 2020) om kompensasjonsordning for næringslivet. Forslaget går ut på at dersom et foretak har minst 30 prosent omsetningsfall som følge av koronaviruset, vil foretaket kunne motta kompensasjon fra staten. Størrelsen på kompensasjonen vil variere ut ifra hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets faste kostnader og om det er staten som har pålagt foretaket å stenge.   

I utgangspunktet vil ordningen gjelde for månedene mars, april og mai. Utbetalingen vil skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene. Den øvre grensen for støtte per foretak vil være 30 millioner kroner per måned, men det er en mulighet for at konserner får en høyere grense. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er på 5 000 kroner.  

Regjeringen jobber for at kompensasjonen for mars-måneden allerede skal bli utbetalt til bedriftens konto i april.  

Det er viktig at de foretakene som ønsker å søke kompensasjon kan dokumentere at de oppfyller kravene for å motta stønad, og har bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de beløpene man har oppgitt i søknaden er riktige. 

På regjeringen sine sider er følgende modell presentert for beregning av kompensasjon (modellen er todelt): 

  1. Foretak som er pålagt å stenge ned av staten vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned: Reduksjon i omsetningen x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90 prosent 
  2. Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars), vil få kompensasjon beregnet slik: Reduksjon i omsetning x (uunngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 prosent 

Ordningen er ikke iverksatt enda ettersom forslaget først må bli behandlet av Stortinget og godkjent av ESA.  

 

Midlertidige forskrifter muliggjør digitale styremøter og generalforsamlinger

Forskrifter om unntak fra samvirkeloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven og selskapsloven om fysiske møter trådte i kraft 28. mars 2020. 

Utgangspunktet

Hovedregelen i samtlige lover om sammenslutninger er fysiske møter og skriftlig undertegning av protokollerMyndighetens smitteverntiltak har vanskeliggjort opprettholdelse av ovennevnte. Følgelig har det oppstått et behov for tilrettelegging gjennom bruk av digitale virkemidler, herunder telefonkonferanser og videokonferanser samt elektronisk signaturFormålet med forskriftene er derfor å tilrettelegge for effektiv saksbehandling uten fysiske møter. Det fremgår av forskriftene til aksjelovene og samvirkelova at ved motstrid går reglene i forskrift foran øvrige bestemmelser i lovgivning, forskrifter fastsatt i medhold av lovgivning, vedtekter og instrukser.

Styremøter og selskapsmøter  

Unntakene muliggjør styremøter og selskapsmøter med saksbehandling over telefon- eller videomøter, og likestiller også øvrige former for møteavholdelse under forutsetning av at saksbehandling kan skje på «betryggende måte» uten fysisk deltakelse. Det skal videre tilrettelegges for at samtlige styremedlemmer «så vidt mulig» kan delta i «samlet behandling». Dermed tilrettelegges det for at Skype, Microsoft Teams, FaceTime eller øvrige teknologiske virkemidler kan brukes i saksbehandling så fremst øvrige krav til saksbehandling er oppfylt.  

Videre kan også styremedlemmer selv kreve å delta ved fjernmøteteknologi istedenfor ved fysiske møter når deltakelse skjer på «annen betryggende måte». Tilsvarende gjelder for daglig leder, revisor og øvrige som plikter å delta.  

Protokoller kan signeres elektronisk.  

Generalforsamlinger 

Også generalforsamlinger kan avholdes «helt eller delvis uten fysisk møte», og bruk av fjernmøteteknologi er mulig. Forutsetningen er stadig at møte skjer på «betryggende måte». Samtlige aksjeeiere skal kunne delta og stemme, og kontroll av dette skal også skje på «betryggende måte». Styret skal kunne fastsette nærmere regler for deltakelse og gjennomføring av stemmegivning.  

Tilsvarende regler for saksbehandling gjelder også øvrige selskapsorganer så langt det passer, herunder bedriftsforsamlinger.  

Forskriftene gjelder så lenge koronaloven gjelder. Styremøter, selskapsmøter, generalforsamling med videre kan dermed lovlig avholdes uten fysiske møter i denne perioden.  

Har du spørsmål om gjennomføringen av slike møter, kan Sverdrup bistå med dette.

Forskuttering av dagpenger og utvidelse av dagpengeperioden 

Regjeringen har nå åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dette fører til at man ikke må vente på at dagpengesøknaden blir behandlet, og man vil da kunne få penger raskere inn på konto.  

For å kunne få utbetalt et forskudd må man søke konkret om forskuddsutbetaling etter man har søkt om dagpenger. Det er et grunnleggende krav at man oppfyller kravene for å motta dagpenger. Søknadskjemaet for forskuddsutbetaling finner man på NAVs nettsider. Denne ordningen vil i første omgang gjelde i én måned.  

Ordningen gjelder ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Her har Stortinget vedtatt å opprette en helt ny stønadsordning. Denne er ikke på plass enda.  

Dagpengeperioden er i tillegg blitt utvidet midlertidig for både arbeidsledige og permitterte. De som var i ordningen før 1. mars 2020 vil nå bli sikret inntekt ut juni 2020.  

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen