Kompensasjonsordning – bedrifter kan søke nå

I dag åpner Brønnøysundregistrene for søknader om tilskudd som skal dekke faste og uunngåelige kostnader. Kompensasjonsordningen er ment å hjelpe bedrifter som er rammet av koronapandemien.

Kompensasjonsordningen består av en automatisk saksbehandling gjennom digitale løsninger. Det er laget en egen innsynsløsning for ordningen, slik at alle kan se hvem som har fått godkjent sine søknader og fått tildelt innskudd. Denne innsynsløsningen blir oppdatert hver time.

Kompensasjonsordningen dekker inntil 70 prosent av faste unngåelige kostnader for september og oktober, og 85 prosent for november og desember. Ordningen åpner 18. januar 2021 klokken 08.00.

Portalen inneholder informasjon om regelverk og hvordan bedriftene kan forberede seg best mulig før de søker. Portalen finner du her.

 

Fakta om kompensasjonsordningen:

  • Kompensasjonsordningen bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 30. april 2021.
  • Støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene (september/oktober og november/desember) skal sendes innen 14. mars 2021. Søknad for januar og februar skal sendes innen 15. mai 2021.
  • Støtten blir beregnet ut fra foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen, vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • En videreføring av ordningen må godkjennes av ESA før den kan tre i kraft.

Endringer i permitteringsreglene, dagpengesatsen og inntektssikringsordningen

Fra 1. november 2020 tråde det i kraft endringer i permitteringsreglene som førte til at permitteringsperioden ble utvidet fra 26 uker til 52 uker. Regjeringen foreslår nå å forlenge permitteringsperioden til 1. juli 2021. Det vil si at bedrifter som når maksimal permitteringsperiode i løpet av våren, vil få muligheten til å ha arbeidstakere permittert fram til 1. juli.

Regjeringen foreslår også å forlenge den forhøyede dagpengesatsen for permitterte og arbeidsledige. Det vil si at de som nærmer seg sin maksgrense kan få beholde dagpengene til 1. juli. Satsen for dagpenger er midlertidig forhøyet til 80 prosent av inntekt under 3 ganger Grunnbeløpet. For inntekt mellom 3 og 6 ganger Grunnbeløpet er satsen fremdeles 62,4 prosent.

Ordningen med forhøyet sats gjelder for alle som har fått innvilget dagpenger siden 20. mars 2020.

I tillegg foreslår regjeringen å forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for frilansere og selvstendige næringsdrivende til 1. juli. Ordningen gir 60 prosent kompensasjon for tapt inntekt sammenlignet med nivået før koronapandemien, og inntekter opp til 6 ganger Grunnbeløpet årlig skal telle med.

Ny dom om revisjon av yrkesskadeerstatning

Høyesterett har i dom avsagt den 04.12.2020 (HR-2020-2332-A) uttalt seg om adgangen til å endre et yrkesskadeerstatningsoppgjør på grunnlag av etterfølgende forhold.

Som utgangspunkt er et erstatningsoppgjør endelig avgjort når det inngås en avtale eller det avsies dom i saken som blir rettskraftig. I enkelte saker kan imidlertid en etterfølgende forverring av skadelidtes helse medføre at det kan være grunnlag for et etteroppgjør. Et slikt oppgjør kan skje etter avtale, med hjemmel i særlovgivningen eller i henhold til generelle rettsregler

Etter skadeserstatningsloven § 3-8 er det en viss adgang til å kreve revisjon av et erstatningsoppgjør dersom det skjer en forverring av skadelidtes helse. Et slikt krav må fremmes innenfor de alminnelige fristene som følger av foreldelsesloven. Reglene for revisjon av erstatningsoppgjør etter en yrkesskade er særlig regulert i yrkesskadeforskriften.

Etter avtaleloven § 36 første ledd kan en avtale «helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig … å gjøre den gjeldende». Ved avgjørelsen skal det både tas hensyn til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved inngåelse, samt «senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig», jf. andre ledd.

Høyesterett uttaler i dommen at der adgangen til avtalerevisjon på en slik måte er særskilt regulert, kan ikke avtaleloven § 36 påberopes som grunnlag for revisjon.

Det betyr at et krav om revisjon av et erstatningsoppgjør etter yrkesskade senest kan fremmes fem år etter oppgjøret ble avsluttet. Det må og være en vesentlig forverring av skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken.

Endringer i permitteringsreglene

Endringer i permitteringsreglene trådte i kraft 1. november 2020 og varer frem til 30. juni 2021.

Endringene medfører at permitteringsperioden er utvidet fra 26 uker til 52 uker. Dette innebærer at de som ble permittert i mars i år kan forbli permittert helt frem til mars neste år, uten at bedriften er nødt til å si dem opp.

Tidligere i år ble arbeidsgiverperioden (arbeidsgiverperiode I) redusert fra 15 til 2 dager. Fra og med 1. september 2020 ble arbeidsgiverperiode I økt til 10 dager.

Arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt i til sammen 49 uker innenfor en periode på 18 måneder. Fritaksperioden løper fra utløpet av arbeidsgiverperiode I.

Det er i tillegg innført en ekstra arbeidsgiverperiode for langtidspermitterte. Dersom en arbeidstaker har vært permittert i 30 uker innenfor en periode på 18 måneder vil en ny lønnspliktperiode på fem dager inntre (arbeidsgiverperiode II). Etter arbeidsgiverperiode II fritas arbeidsgiveren fra lønnsplikt i ytterligere 19 uker. Denne ekstra arbeidsgiverperioden ble innført for å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer hvor nødvendig det er å holde arbeidstakere permitterte.

Permitterte vil bli sikret inntekt i 52 uker slik:

  • Arbeidsgiverperiode I: 10 dager med lønn fra arbeidsgiver (2 uker)
  • Dagpenger under permittering: 30 uker
  • Arbeidsgiverperiode II: 5 dager med lønn fra arbeidsgiver (1 uke)
  • Dagpenger i ytterliggere 19 uker

Endringer i tvisteloven

Det er gjennomført endringer i reglene som fastsetter verdigrensene i tvisteloven for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling etter småkravsprosess og ankeadgangen i saker om formuesverdier.

Verdigrensen har frem til 1. juli 2020 stått uendret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005.

Før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal forliksrådet behandle saken dersom tvistesummen er under en viss verdi. Tidligere har denne verdien vært på 125.000 kroner, men den er nå blitt hevet til 200.000 kroner.

Videre har tvisteloven regler som sier at dersom tvistesummen i en sak er under 250.000 kroner skal saken behandles ved småkravsprosess. Denne verdigrensen er økt fra 125.000 kroner.

Tilsvarende verdigrenser finnes i adgangen til å anke en dom til lagmannsretten. Etter tvisteloven skal anke over en dom i sak om formuesverdier fremmes for lagmannsretten dersom ankegjenstandens verdi er 250.000 kroner eller høyere. Saker om formuesverdier der ankegjenstandens verdi er lavere enn 250.000 kroner, kan bare fremmes etter lagmannsrettens samtykke. Tidligere var denne verdigrensen på 125.000 kroner.

Endringene er begrunnet i et ønske om at tingretten og lagmannsretten i større grad avlastes fra saker som involverer små eller mindre økonomiske verdier, og at man får anledning til å prøve en sak rettslig på en enklere og billigere måte gjennom forliksrådet og småkravsprosess.

Rett til omsorgsdager på grunn av særlige smittevernhensyn

Regjeringen ønsker å legge til rette for fleksible ordninger i tilfeller der et barn eller forelder må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.

Alle som har omsorg for barn under 12 år har rett til omsorgsdager. Kvotene for omsorgsdager er nullstilt for alle fra 1. juli 2020. Forelde får derfor en full helårskvote til disposisjon i perioden fra 1. juli til 31. desember 2020. Dersom man har ett eller to barn har hver forelder rett på 10 omsorgsdager, og med tre eller flere barn har hver forelder rett på 15 omsorgsdager.

Dersom man må være hjemme med barn på grunn av lokale stenginger av barnehage eller skole, kan man nå bruke omsorgsdager så lenge stengingen varer. Forelde til barn som må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med, kan få omsorgspenger ut over kvoten. Behovet må bekreftes av lege, og ved stenging av barnehage/skole skal en bekreftelse av dette leveres til arbeidsgiver.

Endringen gjelder fra 15. september til 31. desember 2020.

Arbeidsgivere og arbeidstakere oppfordres til å være fleksible med bruk av hjemmekontor, slik at omsorgsdager benyttes når hjemmekontor ikke er mulig.

Endringer i permitteringsreglene

I dag varslet regjeringen at de vil utvide permitteringsperioden fra 26 uker til 52 uker. Dette innebærer at de som ble permittert i mars i år kan forbli permittert helt frem til mars neste år, uten at bedriften er nødt til å si dem opp.

Det er varslet at endringene skal innføres fra 1. november 2020 og vare frem til 30. juni 2021.

Det vil i tillegg bli innført en ekstra arbeidsgiverperiode for langtidspermitterte. Dersom en arbeidstaker har vært permittert i 30 uker eller mer, vil det etter 1. januar 2021 inntreffe en ny arbeidsgiverperiode (arbeidsgiverperiode II) på fem dager.

Tidligere i år ble arbeidsgiverperioden (arbeidsgiverperiode I) redusert fra 15 til 2 dager. Den 16. juni 2020 ble det imidlertid vedtatt at fra og med 1. september 2020 vil arbeidsgiverperioden bli økt til 10 dager.

Ny forsinkelsesrente fra 1. juli 2020

Finansdepartementet har fastsatt at forsinkelsesrenten skal være 8 prosent fra 1. juli 2020.

Dette er en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra den tidligere forsinkelsesrenten som var på 9,50 prosent.

Rentesatsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Utgangspunktet er at forsinkelsesrenten skal være summen av Norges Banks pengepolitiske styringsrente per 1. januar og 1. juli, tillagt minst 8 prosentpoeng.

Forsinkelsesrenteloven gir adgang til å avtale en annen forsinkelsesrente enn den Finansdepartementet til enhver tid har fastsatt. Dersom skyldneren (debitor) skylder i egenskap av å være en forbruker er det imidlertid ikke lov til å avtale en høyere forsinkelsesrente enn det som er fastsatt av Finansdepartementet, dette følger av forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav c.

Har jeg rettshjelpsforsikring?

Har det oppstått en tvist som involverer din bil, båt eller bolig? Har du kjøpt katta i sekken, har en kranglete nabo eller oppdaget mangler på boligen din?

Mange er ikke klar over at de kan ha krav på å få dekket utgifter til advokat gjennom sine forsikringer. Dette kalles rettshjelpsdekning, og inngår blant annet i din innboforsikring.

Rettshjelpsdekningen omfatter rimelige og nødvendige utgifter til advokat fra det tidspunktet det foreligger en tvist. Tvist foreligger dersom du har fremsatt et krav som har blitt bestridt, eller det foreligger vedvarende taushet hos motparten.

Rettshjelpsdekningen gjelder for deg som privatperson, din ektefelle eller samboer med felles adresse, og andre medlemmer i din faste husstand.

De ulike forsikringsselskapene har noe ulike vilkår, men de fleste rettshjelpsdekningene erstatter utgifter til advokat opp til 100 000 kroner, med en fast egenandel som normalt ligger på 4 000 kroner. I tillegg må du betale 20 % av det overskytende.

Rettshjelpsforsikringen dekker advokatbistand i mange ulike saker, og du står helt fritt i valget av advokat. Det er først og fremst forsikringsvilkårene som vil regulere hvilke tvister som dekkes av forsikringen. Normalt vil imidlertid følgende saker være dekket:

  • Nabotvister
  • Reklamasjonssaker ved kjøp av båt, bil og bolig
  • Reklamasjon på håndverkertjenester
  • Enkelte personskadesaker slik som yrkesskader og pasientskader

Saker som normalt ikke blir dekket av rettshjelpsdekningen er arbeidstvister, arvesaker, skilsmissesaker, tvist med samboer og barnefordelingssaker.

Vi hjelper deg gjerne dersom du trenger juridisk bistand. Vi vil kunne hjelpe deg vurdere saken din, hvordan den skal behandles og undersøke om du har en rettshjelpsforsikring som vil kunne dekke deler av advokatutgiftene.

Endring i retten til bruk av egenmelding

Det er nå blitt bestemt at fra 1. juni 2020 kan man ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, selv ved koronarelatert fravær. Arbeidsgiver kan dermed igjen kreve at arbeidstaker fremlegger legeerklæring fra fjerde dag.

Regjeringen besluttet å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager fra og med 16. mars 2020. Ettersom smittesituasjonen har endret seg i positiv retning, har regjeringen bestemt å fjerne retten til utvidet egenmelding.

Arbeidsgiver står likevel fritt til å ha bedre ordninger enn minimumskravet. Arbeidsgiver kan derfor fortsatt velge å godta bruk av egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er dette ikke lenger pålagt.

Endringene gjelder også for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Disse må etter 1. juni fremlegge sykemelding fra lege fra fjerde dag for å ha rett til sykepenger fra folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendig næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes koronaepidemien.

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen