Ny advokatfullmektig i Sverdrup

Karen E. S. Myrvold er ansatt som ny advokatfullmektig i Sverdrup.

Karen har arbeidet i Sverdrup siden 2014, først som resepsjonsmedarbeider og senere som trainee.

November 2019 leverte Karen sin masteravhandling vedrørende klarhetskravets rekkevidde ved inngåelse av bygge- og anleggskontrakter inngått etter offentlig anbudskonkurranse. Avhandlingen gjelder grensesnittet mellom entreprise, anbud og kontrakt, som er fagområder hvor Karen vil være en solid ressurs.

 

Feilpraktisering av EØS-regelverk i NAV

NAV har i flere år praktisert regelverket for saker om kontantytelser i EØS feil. Særlig gjelder dette sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger. Dersom man mottar noen av disse kontantytelsene og er statsborger i et EU/EØS-land, kan man reise til et annet EU/EØS-land uten å søke NAV om å få lov til å reise. Dersom du er rammet av feil knyttet til kontantytelser i EU/EØS-land kan du ha krav på kompensasjon.

Sverdrup Advokatfirma har lang erfaring med håndtering av trygdesaker både i NAV, Trygderetten og for domstolene.

Trenger du bistand, ta kontakt med oss.

Kontaktpersoner; Gro Mår og Hanna Motzfeldt 

 

 

TELFA Associates Conference – Digital Transformation og Legal Tech

Tom Eivind Haug, Ina Ekholt og Ida Tungehaug deltok i helgen på TELFAs årlige Associates Conference. Årets konferanse ble arrangert av vår tyske samarbeidspartner Buse Heberer Fromm ved deres kontor i Düsseldorf. Konferansen omhandlet digital transformation og legal tech. Advokater fra 14 forskjellige jurisdiksjoner deltok, og utvekslet erfaringer fra- og kunnskap om feltet.

Den økte digitaliseringen i næringslivet generelt innebærer også en transformasjon av advokatbransjen. Særlig spennende er utviklingen innenfor legal tech, og de mulighetene dette innebærer. Konferansen ga god input på status i øvrige europeiske land, og hvordan vi og våre samarbeidspartnere kan dra nytte av disse arbeidsverktøyene på best mulig måte.

Samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av landegrensene er en nødvendighet for å være oppdatert på utviklingen på feltet, som Sverdrup ser frem til å følge og bidra til.

Statsbudsjettet 2020- Arbeidsrett og HMS

Permittering i fiskeindustrien

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, bl.a. når det gjelder hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Permitterte i fiskeindustrien kan motta dagpenger under permittering i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder, mens tilsvarende periode for permitterte for øvrig er 26 uker.

Antallet permitteringer i fiskeindustrien har over tid gått ned. Kombinert med et godt arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien.

Det foreslås å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder, fra 1. juli 2020. Maksimal periode blir dermed tilsvarende som for permitterte for øvrig, men det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner. De øvrige særreglene for permitterte i fiskeindustrien opprettholdes.

Arbeidslivspakke

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet gjennom en arbeidslivspakke. Dette innebærer

– økt bevilgning til Arbeidstilsynet for å underbygge oppfølgingen av utsatte næringer og virksomheter gjennom kontroll og håndheving av regelverket

– styrking av Petroleumstilsynet til økt oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten

– bevilgning knyttet til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), som bl.a. skal bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked

– bevilgning til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling

HMS

Det ser ikke ut til å være noen store endringer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, annet enn at regjeringen foreslår å styrke sikringen av nødnettet og å utrede et system for mobilbasert befolkningsvarsling.

 

Statsbudsjettet 2020- Skatt og avgift

Den 7. oktober 2019 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Her er noen av de foreslåtte skatteendringene for det kommende året.

Formuesskatt

Regelen om at formuesverdi settes til innbetalt kapital og overkurs i stiftelsesåret for nystiftede selskaper endres fra 1. januar. Fra årsskiftet skal de alminnelige reglene om skattemessige verdier legges til grunn også for de ikke-børsnoterte nystiftede selskapene.

For de nystiftede selskapene innebærer dette at særregelen ikke lenger kan benyttes til å redusere formuesskatten. Regelen har imidlertid også ført til utilsiktede verdiendringer i enkelte situasjoner. Den alminnelige regelen om verdisetningstidspunktet vil fra årsskiftet også omfatte disse tilfellene.

Reglene for verdsettelse av selskapseid næringseiendom endres ved bruk av sikkerhetsventilen om verdsettelse til dokumentert markedsverdi. Regeljusteringene har som formål å hindre at verdien reduseres to ganger.

Regjeringen foreslår å beholde formuesskattesatsen på 0,85% uendret.

Opsjonsskatt

Opsjonsskatteordningen for små oppstarterselskap fra 2018 foreslås utvidet. Det skal bli en gunstigere skattemessig behandling av opsjonene i slike selskap og ordningen skal omfatte flere selskap enn tidligere. Formålet med endringen er å gjøre det mer attraktivt å bruke opsjoner for å lokke til seg og å beholde nøkkelpersoner i små oppstarterselskap.

Den maksimale opsjonsfordelen per ansatt oppjusteres fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Regelendringen vil kunne omfatte opsjoner som er tildelt fra 1.januar 2018.

Videre er det foreslått at skatteplikten på opsjonene først inntrer ved aksjesalg.

Flere selskap inkluderes i ordningen ved at maksimalt antall ansatte økes fra 10 til 12 personer.

Rentebegrensning

I 2014 ble det innført nye regler som avgrenset konsernselskapers mulighet til fradrag ved lån fra nærstående parter. Denne regelen innebærer at låntakende selskap ikke får fradragsført rentekostnadene fullt ut ved slike interne lån.

Konsernregelen innebærer at man kan få fullt rentefradrag på to måter; enten ved at netto rentekostnader for den norske delen ikke overstiger 25 millioner kroner, eller ved at den norske delen av konsernet ikke har tyngre gjeldsbelastning enn hele konsernet.

Regjeringen foreslår en presisering av at man skal bruke nærståenderegelen på rentekostnader uavhengig av om det er grunnlag for fullt rentefradrag etter konsernregelen.

Underholdsbidrag

Regjeringen foreslår å oppheve skatteplikten og fradragsretten for underholdsbidrag.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår en reduksjon i den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig. Målet er å redusere satsen fra 5 til 4 promille fra 2021.

Varslede endringer

Regjeringen varsler om at arbeidet med en mulig omlegging av finansskatten fortsetter.

Departementet melder om at de vil sende et høringsnotat i løpet av 2019 om innføring av kildeskatt på renter og royalty som går ut av Norge. Målet er å fremme nye regler i 2020.

Regjeringen ønsker en harmonisering av reglene for skatt og regnskap. Departementet skal vurdere om det er mulig å endre reglene slik at man i større grad kan beregne inntektene for skatt og regnskap mer samlet.

 

 

 

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene førte til historisk streng dom

Lovendringen i 2015 medførte en skjerpet strafferamme for brudd på arbeidsmiljøloven. I dommen, avsagt 28.august i år, ble daglig leder i Veireno dømt til fengsel i 9 måneder for brudd på reglene om arbeidstid.

Dommen fra Borgarting Lagmannsrett er den hittil strengeste dommen på dette området. Avgjørelsen er en konsekvens av at strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble firedoblet etter lovendringen.

Avgjørelsen viser at brudd på arbeidstidsbestemmelsene er noe retten ser svært alvorlig på. Borgarting Lagmannsrett følger opp departementets formål med lovendringen ved å legge vekt på at sterke allmennpreventive hensyn tilsa fengselsstraff. Flertallet uttalte at «(e)n streng reaksjon er viktig for at andre arbeidsgivere skal ta arbeidstidsbestemmelsene på alvor». Forsvarer mente på sin side at en bot ville være en tilstrekkelig sanksjon på tiltaltes lovbrudd, og varslet om at dommen vil bli anket.

Lagmannsrettsdommen kan leses her

Sverdrup skal utføre kvalitetskontroll på vegne av Garantiordningen for skadeforsikring

Garantiordningen har besluttet at det skal betales ut erstatningskrav til sikrede i Alphas norske filial for yrkesskader som berøres av konkursen. Advokatfirmaet Sverdrup skal på vegne av Garantiordningen kvalitetssikre konkursboets skadesaksbehandling i større saker før utbetaling.

Det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance AS gikk konkurs 8. mai 2018. Selskapet solgte yrkesskadeforsikring i Norge og mange norske arbeidstakere har derfor hatt sin yrkesskadedekning i det danske selskapet. Da det danske Garantifondet ikke vil betale ut erstatning til norske kunder, har den norske Garantiordningen besluttet at den skal forskuttere utbetaling for sikrede i Alphas norske filial. Konkursboets saksbehandling legges i utgangspunktet til grunn for forskuttering av erstatningsbeløp til de skadelidte. I større saker ønsker Garantiordningen en kvalitetssikring av konkursboets saksbehandling, og dette arbeidet skal utføres av Advokatfirmaet Sverdrup.

Les mer om Alpha Insurance konkursen på www.garantiordningen.no

 

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen