Regjeringen foreslår å forlenge permitteringsordningen i revidert statsbudsjett

Regjeringen har nå lagt frem forslag til revidert statsbudsjett for 2020. 

For å hjelpe bedrifter med å unngå oppsigelser som følge av den pågående Covid-19-pandemienforeslår regjeringen å forlenge ordningen med dagpenger og perioden med fritak fra lønnsplikt under permitteringen til ut oktober.  

Utgangspunktet er at arbeidsgiver kan permitterarbeidstakere uten lønn i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. For arbeidsgivere som per 27. mars 2020 hadde 14 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt, er denne perioden allerede blitt midlertidig forlenget ut juni. Regjeringen foreslår nå ytterligere tiltak der arbeidsgiver som nærmer seg maksimal periode med fritak for lønnsplikt vil få fritaksperioden forlenget ut oktober, og der de som nærmer seg maksperioden for dagpenger kan få beholde stønaden ut oktober. 

Stortinget behandler revidert statsbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni. Vi i Advokatfirmaet Sverdrup følger situasjonen tett. 

Forslag til ny rekonstruksjonslov

Regjeringen fremmet 15.04.2020 et lovforslag om rekonstruksjonslov, som foreslås gjennomført i en midlertidig lovFormålet er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av akutt svikt i inntektene som korona-pandemien.  

Rekonstruksjonsloven skal, med enkelte unntak, erstatte konkurslovens første del om gjeldsforhandlingerTil tross for at endringene i kapittelet om gjeldsforhandlinger har blitt særlig aktuelle i lys av pandemien, stammer lovforslaget likevel fra en utredning som var på høring allerede i 2016.  

Dagens konkurslov følger to hovedspor; gjeldsforhandling og konkurs. Dersom en virksomhet antas å ha forbigående likviditetsproblemer, herunder mangel på tilstrekkelige midler til innkjøp og betalingsproblemer når forpliktelser forfallerkan det etter dagens konkurslov etableres frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Vilkåret for gjeldsforhandling er illikviditet. En etablering av frivillig gjeldsordning kan eksempelvis gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjeld mv.  

forslaget til rekonstruksjonsloven er det innledningsvis foretatt en rekke terminologiske endringer. Dette er gjort for å understreke nettopp at det er nødvendig med omlegging av virksomheten og driften. Videre er vilkåret om illikviditet fjernet, slik at det åpnes for at også virksomheter som «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer», kan begjære såkalt «rekonstruksjonsforhandling». Følgelig er det ikke lenger et krav at bedriften på tidspunktet for rekonstruksjonsforhandling har likviditetsproblemer, men det er derimot tilstrekkelig at dette antas å oppstå i overskuelig fremtid. For øvrig kan også kreditor begjære rekonstruksjonsforhandling 

Lovforslaget inneholder videre regler om domstolens oppnevnelse av rekonstruktør, altså leder av rekonstruksjonsforhandlingen, samt om finansiering for virksomheten i perioden for rekonstruksjon. Til dette kommer blant annet styrking av reglene om beskyttelse mot åpning av konkurs og forenklede saksbehandlingsregler.  

Lovforslaget kan leses i sin helhet her:  

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-75-l-20192020/id2697410/?ch=1 

Tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall

Lom om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall ble kunngjort 17. april 2020, og trådte i kraft samme dag. Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak som har stort omsetningsfall som følge av koronautbruddet. Ordningen skal i utgangspunktet gjelde for kalendermånedene mars, april og mai 2020, men kan gjennom forskrift bli forlenget.  

Ordningen gjelder for foretak som er registrert i foretaksregisteret, og enkeltpersonsforetak registrert i enhetsregisteret (hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde), og foretaket må være skattepliktig til Norge.  

Vilkårene for å få tilskudd er: 

  • Foretaket må ha ansatte, men ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt  
  • Foretaket har i perioden det søkes tilskudd om hatt et stort omsetningsfall (minst 30 prosent) 
  • Foretaket utøver lovlig virksomhet 
  • Foretaket er ikke under konkursbehandling 

Tilskuddsordningen innebærer at det blir utbetalt en kontantstøtte til bedrifter med betydelig omsetningsfall. Selskapene skal få kompensasjon for faste kostnader, som eksempelvis husleie, elektrisitet og forsikringer. Det er den enkelte bedrift som selv må søke støtte og stå ansvarlig for at opplysningene som blir gitt er korrekte. Egenandelen for tilskuddet er 10 000 kroner, men dette gjelder ikke for foretak som anses stengt av staten. Hvis søknaden blir innvilget vil utbetaling skje snarest, og senest tre uker etter vedtaket om utbetaling er fattet. 

Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen: https://kompensasjonsordning.no/ 

Det er Skatteetatens om er ansvarlig for portalen og som veileder i bruk av løsningen, og som er klageinstans. Ved spørsmål kan de kontaktes på telefon 22 07 80 10. 

Midlertidige forskrifter muliggjør digitale styremøter og generalforsamlinger

Forskrifter om unntak fra samvirkeloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven og selskapsloven om fysiske møter trådte i kraft 28. mars 2020. 

Utgangspunktet

Hovedregelen i samtlige lover om sammenslutninger er fysiske møter og skriftlig undertegning av protokollerMyndighetens smitteverntiltak har vanskeliggjort opprettholdelse av ovennevnte. Følgelig har det oppstått et behov for tilrettelegging gjennom bruk av digitale virkemidler, herunder telefonkonferanser og videokonferanser samt elektronisk signaturFormålet med forskriftene er derfor å tilrettelegge for effektiv saksbehandling uten fysiske møter. Det fremgår av forskriftene til aksjelovene og samvirkelova at ved motstrid går reglene i forskrift foran øvrige bestemmelser i lovgivning, forskrifter fastsatt i medhold av lovgivning, vedtekter og instrukser.

Styremøter og selskapsmøter  

Unntakene muliggjør styremøter og selskapsmøter med saksbehandling over telefon- eller videomøter, og likestiller også øvrige former for møteavholdelse under forutsetning av at saksbehandling kan skje på «betryggende måte» uten fysisk deltakelse. Det skal videre tilrettelegges for at samtlige styremedlemmer «så vidt mulig» kan delta i «samlet behandling». Dermed tilrettelegges det for at Skype, Microsoft Teams, FaceTime eller øvrige teknologiske virkemidler kan brukes i saksbehandling så fremst øvrige krav til saksbehandling er oppfylt.  

Videre kan også styremedlemmer selv kreve å delta ved fjernmøteteknologi istedenfor ved fysiske møter når deltakelse skjer på «annen betryggende måte». Tilsvarende gjelder for daglig leder, revisor og øvrige som plikter å delta.  

Protokoller kan signeres elektronisk.  

Generalforsamlinger 

Også generalforsamlinger kan avholdes «helt eller delvis uten fysisk møte», og bruk av fjernmøteteknologi er mulig. Forutsetningen er stadig at møte skjer på «betryggende måte». Samtlige aksjeeiere skal kunne delta og stemme, og kontroll av dette skal også skje på «betryggende måte». Styret skal kunne fastsette nærmere regler for deltakelse og gjennomføring av stemmegivning.  

Tilsvarende regler for saksbehandling gjelder også øvrige selskapsorganer så langt det passer, herunder bedriftsforsamlinger.  

Forskriftene gjelder så lenge koronaloven gjelder. Styremøter, selskapsmøter, generalforsamling med videre kan dermed lovlig avholdes uten fysiske møter i denne perioden.  

Har du spørsmål om gjennomføringen av slike møter, kan Sverdrup bistå med dette.

Ny krisepakke fra regjeringen til koronarammede virksomheter

Regjeringens nye tiltak innebærer at det blir utbetalt en kontantstøtte til bedrifter med betydelig omsetningsfall. Selskapene skal få kompensasjon for faste kostnader, som eksempelvis husleie og forsikringer. Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget. Det er den enkelte bedrift som selv må søke støtte og stå ansvarlig for at opplysningene som blir gitt er korrekte. Hvis søknaden om kontantstøtte blir innvilget vil bedriftene få penger rett inn på konto.  

Krisepakken vil være på 10-20 milliarder kroner per måned, avhengig av hvor mange bedrifter som benytter seg av den. Ifølge regjeringens foreløpige tall kan det være snakk om at så mange som 100.000 bedrifter kan omfattes av ordningen. Det er tiltenkt at det i samarbeid med Finans Norge skal lages en løsning der bedrifter kan søke støtte gjennom en digital portal. Behandlingen av søknadene skal i stor grad være automatiserte. Det er myndighetene som skal vurdere hvilke bedrifter som kvalifiserer til støtte og på hvilke vilkår. Bankene skal kun stå for distribusjon av støtte til bedriftene basert på myndighetenes kriterier.  

Det er varslet at nærmere informasjon om krisepakken og hvor mye som skal dekkes vil bli klart neste fredag (3. april 2020).  

Koronaloven

18. mars 2020 fremmet Regjeringen forslag om ny, midlertidig koronalov. Lovforslaget vekket stor interesse i fagmiljøene. Det ble gjort endringer i lovforslaget. Lørdag 21. mars ble den vedtatt av Stortinget, og tirsdag 24. mars bifalt. Loven blir automatisk opphevet én måned etter ikrafttredelse. 

Formålet med loven er at Regjeringen skal kunne fatte vedtak for å sikre at samfunnet fungerer under koronakrisen. I kommende tider vil behov for ytterligere og muligens mer omfattende tiltak og bevilgninger aktualiseresDette vil kreve hjemmel i lov. Eksisterende lovgivning gir ikke dette. Koronaloven gir myndighetene utvidede fullmakter til å vedta nødvendige regler og utgjør følgelig rettslig grunnlag for at Regjeringen kan sørge for at de negative konsekvensene «ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig»1Forskriftshjemmelen er ikke begrenset til å gjelde ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og tungtveiende samfunnsinteresser, men også normale samfunnsfunksjoner. 

Loven gir Regjeringen mulighet til å tilsidesette totalt 62 lover. Følgelig kan vi forvente å se hyppige endringer i forskrifter, herunder eksempelvis på arbeidsrettens område. Sverdrup følger utviklingen tett. 

Økonomiske oppfyllelseshindringer grunnet Korona-viruset

Industrinæringen vil i tiden fremover trolig oppleve en rekke konkurser som kan resultere i færre tilbydere. Dersom etterspørsel vedvarer, vil økt varepris være en naturlig konsekvens. Ytterligere kan fall i den norske kronen også medføre at det blir særdeles dyrt å oppfylle i henhold til kontrakt. For importører kan fall i kronen få store virkninger. Den irregulære utviklingen av kontraktsforholdet kan følgelig medføre et behov for kontraktspartene til å fri seg fra aktuelle kontraktsforpliktelser, enten ved revisjon eller ved å påberope at det foreligger ansvarsfriende grunnlag. Dette forutsetter at de økonomiske forutsetningene for kontrakten er kvalifisert forykket.  

Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig forrykning av de økonomiske forutsetninger og videre om dette gir grunnlag for kontraksrevisjon eller ansvarsfrihet vil bero på en konkret vurdering av det aktuelle kontraktsforhold. Sverdrup er beredt til å bistå i vurderingen av dine kontrakter.  

 

Rettslige virkninger av oppfyllelseshindringer som skyldes korona-viruset

  1. Om korona-viruset

Den 11.03.20 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at det nye koronaviruset, Covid-19, er en pandemi. Pandemiens omfang og ringvirkninger fremstår per i dag som høyst usikre.

Viruset smitter hurtig mellom mennesker, hvilket virker inn på arbeidskraft verden rundt. Til dette kommer tiltak og restriksjoner innført av lokale og nasjonale myndigheter som vil kunne medføre forsinkede leveranser og begrenset eller full stans i produksjon. Også overtakelser, forhandlinger og kontraktsigneringer står i fare for å stoppe opp. Omfattende oppfyllelseshindringer for vare- og tjenesteleveranser vil etter dette kunnes skape et behov for ansvarsfrihet hos leverandører, herunder muligheter for å suspendere eller kansellere ytelsesplikter i henhold til kontrakt.

  1. Hva er force majeure og hvilke betingelser må foreligge

Force majeure utgjør «særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge. Som eksempler på slike ekstraordinære hendelser utenfor en parts kontroll kan nevnes krig, opprør, blokade, naturkatastrofer, streik og lock-out, importrestriksjoner, hyperinflasjon, ran og innbrudd»[1].

Force majeure-instituttet utgjør et sentralt rettslig grunnlag for ansvarsfrihet eller rett til suspensjon av ytelsesplikt der mulighetene til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende er begrenset. I civil law-jurisdiksjoner slik som Norge gjenfinner vi dette både i bakgrunnsretten og som en vanlig kontraktsrettslig regulering. I common law-jurisdiksjoner kreves det derimot vanligvis at klausul om force majeure er inntatt i kontrakten for at leverandør skal gå fri for ansvar grunnet en force majeure-begivenhet.

  1. Utgjør korona-viruset en force majeure-begivenhet

Hvorvidt korona-viruset utgjør en force majeure-begivenhet må i utgangspunktet bero på konkret tolkning av den aktuelle kontrakt. Det vil også kunne problematiseres hvorvidt myndighetens pålegg og tiltak i tilknytning til bekjempelsen av viruset i seg selv utgjør en force majeure-begivenhet. Tilsvarende gjelder bransjeorganisasjoners føringer.

Avtalefriheten i Norge gir kontraktsparter mulighet til å selv avtale seg bort fra, eller inkludere, særlige begivenheter under en force majeure-klausul. Ikke sjeldent omfattes typisk epidemier og pandemier, men dette er likevel ingen selvfølge.

Det vil etter dette være essensielt med en god og nøyaktig gjennomgang av kontraktsvilkårene for å fastslå hvorvidt korona-viruset og eventuelle myndighetspålegg mv. utgjør en force majeure-begivenhet som kan gi grunnlag for ansvarsfrihet etter den aktuelle kontrakt.

For det tilfellet den aktuelle kontrakt ikke inneholder en force majeure-klausul vil det bero på jurisdiksjon hvorvidt force majeure etter bakgrunnsretten kan påberopes som grunnlag for fritak fra kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar. I norsk rett kommer force majeure-instituttet til uttrykk eksempelvis i Lov om kjøp av 1988 (kjøpsloven), hvilket typisk kan være aktuelt grunnlag i mange varekjøpkontrakter.

Utgjør derimot korona-viruset ikke en force majeure-begivenhet i henhold til kontraktsklausuler eller bakgrunnrett, er det viktig for leverandører å være seg bevisst av plikten til å levere består. I dette tilfellet vil kontraktsparter i utgangspunktet stadig ha samtlige misligholdsbeføyelser i behold overfor leverandøren både ved forsinkelse eller mangelfull leveranse.

  1. Hvilke vilkår oppstilles for å kunne påberope force majeure-begivenheter for at leverandør skal gå fri for ansvar?

For at det skal foreligge en force majeure-begivenhet forutsettes det at den forpliktede ikke burde ha forutsett den aktuelle hindringen. Hindringen er i dette tilfellet korona-viruset og konsekvensene viruset har medført. Det må i vurderingen skilles mellom kontrakter inngått før og etter viruset ble oppdaget. Mulighetene til å forutse oppfyllelseshindringene forut for medio januar 2020 vil vurderes annerledes enn for kontrakter inngått etter dette tidspunkt. Hensyntatt den spesielle utviklingen vi har observert de siste ukene vil dette likevel bero på en konkret vurdering.

Videre stilles det en betingelse om at hindringen ikke med rimelighet kan unngås eller overvinnes. Fysisk umulighet kreves vanligvis ikke. Leverandøren forventes imidlertid å foreta rimelige tiltak for å overkomme hindringen, herunder eksempelvis å gjennomføre dekningskjøp. At den forpliktede lider tap som følge av tiltaket er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for fritak fra kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar.

For kontrakter som er under forhandlinger kan det være aktuelt å vurdere om klausul om særskilte forbehold vedrørende korona-viruset skal inntas.

  1. Virkningene av oppfyllelseshindringene som følge av korona-viruset som force majeure-begivenhet

Det oppstilles ofte som betingelse at en leverandør må varsle sin medkontrahent. Varselet må skje i henhold til de krav som stilles i kontrakten, herunder til varslingsfrist. Fristen kan være preklusiv, hvilket innebærer at leverandøren kan miste sitt krav på force majeure som ansvarsfriende begivenhet dersom den oversittes.

Det kan også stilles innholdsmessige krav til varselet. Tatt i betraktning prognoser om virusets utvikling, er det ikke usannsynlig at en rekke leverandører vil sende ut generelle varsler om ytelsessuspensjon uten at det nødvendigvis foreligger faktisk oppfyllelseshindring på nåværende tidspunkt. Hvorvidt et generelt varsel er tilstrekkelig eller om det kreves særskilt varsel når oppfyllelseshindring rent faktisk har oppstått, må bero på en tolkning av kontraktsvilkårene. Også håndteringen av varsler og påberopelse av force majeure-begivenheter fra underleverandører på vurderes konkret i henhold til den aktuelle kontrakt.

Vanligvis medfører en force majeure-begivenhet at en kontraktspart får begrensede muligheter til å holde leverandøren ansvarlig. Til eksempel kan kunden avskjæres fra å kreve erstatning for forsinkelser. I bygg- og anleggskontrakter vil en entreprenør typisk kunne ha krav på fristforlengelse for sin ytelse, men være avskåret fra vederlagsjustering. Øvrige kostnader, eksempelvis til dekningskjøp, må partene imidlertid i utgangspunkt bære selv.

Heving kan stadig være aktuelt ved force majeure-begivenheter. Dette vil bero på en konkret vurdering av den konsekvens begivenheten har hatt for oppfyllelsen, og hvorvidt oppfyllelseshindringen medfører at det foreligger et vesentlig mislighold fra den forpliktede. Typisk stilles det tidsmessige krav til hvor lenge hindringer må foreligge før heving kan være aktuelt.

Sverdrup har lang erfaring og solid kompetanse i kontraktsrett, og påtar seg oppdrag vedrørende både gjennomgang, tolkning og vurderinger av kontrakter. Ta kontakt med oss ved spørsmål eller behov for bistand ved oppfyllelseshindringer som følge av korona-viruset.

[1] https://lovdata.no/artikkel/force_majeure/103

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen