Feilpraktisering av EØS-regelverk i NAV

NAV har i flere år praktisert regelverket for saker om kontantytelser i EØS feil. Særlig gjelder dette sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger. Dersom man mottar noen av disse kontantytelsene og er statsborger i et EU/EØS-land, kan man reise til et annet EU/EØS-land uten å søke NAV om å få lov til å reise. Dersom du er rammet av feil knyttet til kontantytelser i EU/EØS-land kan du ha krav på kompensasjon.

Sverdrup Advokatfirma har lang erfaring med håndtering av trygdesaker både i NAV, Trygderetten og for domstolene.

Trenger du bistand, ta kontakt med oss.

Kontaktpersoner; Gro Mår og Hanna Motzfeldt 

 

 

Statsbudsjettet 2020- Arbeidsrett og HMS

Permittering i fiskeindustrien

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, bl.a. når det gjelder hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Permitterte i fiskeindustrien kan motta dagpenger under permittering i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder, mens tilsvarende periode for permitterte for øvrig er 26 uker.

Antallet permitteringer i fiskeindustrien har over tid gått ned. Kombinert med et godt arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien.

Det foreslås å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder, fra 1. juli 2020. Maksimal periode blir dermed tilsvarende som for permitterte for øvrig, men det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner. De øvrige særreglene for permitterte i fiskeindustrien opprettholdes.

Arbeidslivspakke

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet gjennom en arbeidslivspakke. Dette innebærer

– økt bevilgning til Arbeidstilsynet for å underbygge oppfølgingen av utsatte næringer og virksomheter gjennom kontroll og håndheving av regelverket

– styrking av Petroleumstilsynet til økt oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten

– bevilgning knyttet til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), som bl.a. skal bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked

– bevilgning til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling

HMS

Det ser ikke ut til å være noen store endringer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, annet enn at regjeringen foreslår å styrke sikringen av nødnettet og å utrede et system for mobilbasert befolkningsvarsling.

 

Statsbudsjettet 2020- Skatt og avgift

Den 7. oktober 2019 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Her er noen av de foreslåtte skatteendringene for det kommende året.

Formuesskatt

Regelen om at formuesverdi settes til innbetalt kapital og overkurs i stiftelsesåret for nystiftede selskaper endres fra 1. januar. Fra årsskiftet skal de alminnelige reglene om skattemessige verdier legges til grunn også for de ikke-børsnoterte nystiftede selskapene.

For de nystiftede selskapene innebærer dette at særregelen ikke lenger kan benyttes til å redusere formuesskatten. Regelen har imidlertid også ført til utilsiktede verdiendringer i enkelte situasjoner. Den alminnelige regelen om verdisetningstidspunktet vil fra årsskiftet også omfatte disse tilfellene.

Reglene for verdsettelse av selskapseid næringseiendom endres ved bruk av sikkerhetsventilen om verdsettelse til dokumentert markedsverdi. Regeljusteringene har som formål å hindre at verdien reduseres to ganger.

Regjeringen foreslår å beholde formuesskattesatsen på 0,85% uendret.

Opsjonsskatt

Opsjonsskatteordningen for små oppstarterselskap fra 2018 foreslås utvidet. Det skal bli en gunstigere skattemessig behandling av opsjonene i slike selskap og ordningen skal omfatte flere selskap enn tidligere. Formålet med endringen er å gjøre det mer attraktivt å bruke opsjoner for å lokke til seg og å beholde nøkkelpersoner i små oppstarterselskap.

Den maksimale opsjonsfordelen per ansatt oppjusteres fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Regelendringen vil kunne omfatte opsjoner som er tildelt fra 1.januar 2018.

Videre er det foreslått at skatteplikten på opsjonene først inntrer ved aksjesalg.

Flere selskap inkluderes i ordningen ved at maksimalt antall ansatte økes fra 10 til 12 personer.

Rentebegrensning

I 2014 ble det innført nye regler som avgrenset konsernselskapers mulighet til fradrag ved lån fra nærstående parter. Denne regelen innebærer at låntakende selskap ikke får fradragsført rentekostnadene fullt ut ved slike interne lån.

Konsernregelen innebærer at man kan få fullt rentefradrag på to måter; enten ved at netto rentekostnader for den norske delen ikke overstiger 25 millioner kroner, eller ved at den norske delen av konsernet ikke har tyngre gjeldsbelastning enn hele konsernet.

Regjeringen foreslår en presisering av at man skal bruke nærståenderegelen på rentekostnader uavhengig av om det er grunnlag for fullt rentefradrag etter konsernregelen.

Underholdsbidrag

Regjeringen foreslår å oppheve skatteplikten og fradragsretten for underholdsbidrag.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår en reduksjon i den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig. Målet er å redusere satsen fra 5 til 4 promille fra 2021.

Varslede endringer

Regjeringen varsler om at arbeidet med en mulig omlegging av finansskatten fortsetter.

Departementet melder om at de vil sende et høringsnotat i løpet av 2019 om innføring av kildeskatt på renter og royalty som går ut av Norge. Målet er å fremme nye regler i 2020.

Regjeringen ønsker en harmonisering av reglene for skatt og regnskap. Departementet skal vurdere om det er mulig å endre reglene slik at man i større grad kan beregne inntektene for skatt og regnskap mer samlet.

 

 

 

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene førte til historisk streng dom

Lovendringen i 2015 medførte en skjerpet strafferamme for brudd på arbeidsmiljøloven. I dommen, avsagt 28.august i år, ble daglig leder i Veireno dømt til fengsel i 9 måneder for brudd på reglene om arbeidstid.

Dommen fra Borgarting Lagmannsrett er den hittil strengeste dommen på dette området. Avgjørelsen er en konsekvens av at strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble firedoblet etter lovendringen.

Avgjørelsen viser at brudd på arbeidstidsbestemmelsene er noe retten ser svært alvorlig på. Borgarting Lagmannsrett følger opp departementets formål med lovendringen ved å legge vekt på at sterke allmennpreventive hensyn tilsa fengselsstraff. Flertallet uttalte at «(e)n streng reaksjon er viktig for at andre arbeidsgivere skal ta arbeidstidsbestemmelsene på alvor». Forsvarer mente på sin side at en bot ville være en tilstrekkelig sanksjon på tiltaltes lovbrudd, og varslet om at dommen vil bli anket.

Lagmannsrettsdommen kan leses her

Sverdrup skal utføre kvalitetskontroll på vegne av Garantiordningen for skadeforsikring

Garantiordningen har besluttet at det skal betales ut erstatningskrav til sikrede i Alphas norske filial for yrkesskader som berøres av konkursen. Advokatfirmaet Sverdrup skal på vegne av Garantiordningen kvalitetssikre konkursboets skadesaksbehandling i større saker før utbetaling.

Det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance AS gikk konkurs 8. mai 2018. Selskapet solgte yrkesskadeforsikring i Norge og mange norske arbeidstakere har derfor hatt sin yrkesskadedekning i det danske selskapet. Da det danske Garantifondet ikke vil betale ut erstatning til norske kunder, har den norske Garantiordningen besluttet at den skal forskuttere utbetaling for sikrede i Alphas norske filial. Konkursboets saksbehandling legges i utgangspunktet til grunn for forskuttering av erstatningsbeløp til de skadelidte. I større saker ønsker Garantiordningen en kvalitetssikring av konkursboets saksbehandling, og dette arbeidet skal utføres av Advokatfirmaet Sverdrup.

Les mer om Alpha Insurance konkursen på www.garantiordningen.no

 

Sverdrup holder kurs i HMS og stillingsvern

Den 17. til 19. januar holdt advokat Heidi Grette og advokatfullmektig Ida Tungehaug  kurs i arbeidsrett for over 300 ledere på Gardermoen.

For nye ledere ble det gitt lovpålagt opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmiljølovens bestemmelser ansvar for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig, og det ble gitt opplæring i hvilke krav loven stiller, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med HMS.

I tillegg ble det holdt kurs om arbeidstakeres stillingsvern etter arbeidsmiljøloven. Både retten til å beholde den stillingen man er ansatt i, herunder hvilke begrensninger en arbeidsgiver har til å gå til oppsigelse, og fremgangsmåten ved oppsigelse ble nærmere gjennomgått.

Ta gjerne kontakt med oss om du eller din virksomhet ønsker kurs og opplæring tilpasset din virksomhet.

 

 

Endring i permitteringsreglene

Ved endringer fra 1. januar 2019 øker arbeidsgivers lønnsplikt ved starten av en permittering fra 10 til 15 dager, i tillegg til at lønnsplikten i arbeidsgiverperiode II opphører.

Etter de tidligere reglene hadde arbeidsgiver ved permittering plikt til å betale permitteringslønn i 10 dager (arbeidsgiverperiode I). Deretter var arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikt i 30 uker, i løpet av en periode på 18 måneder. Dersom permitteringen vedvarte etter 30 uker, gjeninntrådte arbeidsgivers lønnsplikt etter fritaksperioden i fem dager (arbeidsgiverperiode II). Etter denne perioden var arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikten i 19 uker.

Etter de nye endringene har arbeidsgiver plikt til å betale permitteringslønn i 15 dager i arbeidsgiverperiode I, og videre oppheves arbeidsgiverperiode II. Arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt reduseres dermed fra maksimalt 49 til 26 uker.

Forslag om endringer i tvisteloven

Regjeringen har nylig sendt ut et høringsnotat som inneholder en rekke forslag til endringer i tvisteloven. Notatet trekker frem effektivitet og proporsjonalitet som bakgrunn for de aktuelle forslagene. Dette gjelder både for saksbehandlingen og sakskostnadene. I høringsbrevet står det at endringene også skal «klargjøre loven ut fra det som legges til grunn som gjeldende rett».

Dette er noen av de viktigste endringsforslagene:

  • Heve verdigrensen for behandling av saker ved småkravprosess fra 125 000 til 250 000 kroner
  • Heving av ankesummen fra 125 000 til 250 000 kroner
  • Økt adgang til å nekte bevis
  • Diverse forslag om mer aktiv saksstyring, blant annet at retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
  • En generell kostnadsbegrensningsregel for saker som behandles etter allmennprosess, når tvistesummen er lav
  • Adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere

De to første punktene ovenfor har klare sider til effektivisering av saksbehandlingen i domstolsapparatet. Det er en kjent sak at domstolsapparatet er preget av lange køer, som ofte fører til en uheldig lang saksbehandlingstid. Effektiviseringsforslagene fremstår dermed som nyttige tiltak. Dette gjelder også det tredje punktet, som vil kunne innebære at den enkelte advokat må foreta en grundigere vurdering av hvilke bevis som faktisk er relevante i forkant av domstolsbehandlingen. Dette vil kunne bidra til å sikre mer proporsjonalitet, særlig i mindre saker.

Angående kostnadsbegrensningen i punkt fem trekker regjeringen frem at tvistelovens sakskostnadsregler ikke i nevneverdig grad har bidratt til en reduksjon i sakskostnadene i allmennprosessen. Det foreslås dermed at det for eksempel ikke kan kreves sakskostnader som er høyere enn 40 prosent av tvistesummen når tvistesummen er under 500 000 kroner.
For å unngå at en slik regel medfører for lite fleksibilitet, foreslås det å gjøre adgangen til å fravike begrensningen noe videre enn i småkravprosessen, hvor det allerede finnes en lignende begrensning. Det antas at det vil være formålstjenlig og i tråd med nødvendighets- og proporsjonalitetsprinsippet at det gis adgang til å få erstattet sakskostnader utover den øvre grensen når det foreligger omstendigheter som gjør dette rimelig. Eksempler på dette kan være ved klart prosessdrivende opptreden fra en part og saker av stor prinsipiell betydning.

Til sist omhandler punkt seks, om adgangen til å avtale juridisk kyndige meddommere, i mindre grad effektivisering, men heller hensynet til forsvarlig saksbehandling. Med tanke på behovet for inngående, spesialisert juridisk kunnskap for å kunne besvare mange av problemstillingene knyttet til det enkelte fagfelt, synes det hensiktsmessig å utvide denne muligheten. Det vil også kunne føre til at flere saker fra de større aktørene i næringslivet går for de alminnelige domstolene, som også vil bidra til økt rettsutvikling på de relevante rettsområdene. Videre vil regelen kunne begrense mengden av anker over dommer, idet det er større sikkerhet knyttet til hvorvidt dommen er «riktig» i teknisk-juridisk forstand. I høringsnotatet trekkes likevel frem at det også bør være en adgang for retten til å nekte oppnevning av juridisk kyndige meddommere, dersom det for eksempel fremstår som åpenbart unødvendig ut fra en helhetsvurdering av tvistesummens størrelse, sakens betydning og kompleksiteten i sakens rettslige spørsmål.

Høringsfristen er 20. oktober 2018. Etter vår vurdering inneholder høringsnotatet mange fornuftige forslag som vi mener kan bidra til å fremme reell tilgang til domstolene. En slik tilgang utgjør en grunnleggende rettsikkerhetsgaranti i seg selv, så en eventuell gjennomføring av de aktuelle forslagene vil dermed kunne innebære viktig utvikling i en positiv retning.

Erstatningskrav etter nakkesleng

I Høyesteretts dom av 21. mars 2018 ble forsikringsselskapet IF frifunnet for krav om erstatning etter bilansvarsloven for varig uførhet på grunn av kroniske smerter og utmattelse etter nakkesleng.

I en tidligere dom – Asker og Bærum tingretts dom av 19. mai 2016 (Lovdata Pro) – ble samme forsikringsselskap dømt til å betale rekordhøy erstatning til en av våre klienter i en lignende sak, som også gjaldt nakkesleng etter bilulykke.

I saken for Høyesterett hadde skadelidtes plager kommet etter en nakkesleng knyttet til et trafikkuhell i 2002, da hun var 12 år gammel. På domstidspunktet var hun 27 år og 100% ufør. Retten kom til at det atypiske smertebildet etter så lang tid, ikke kunne forklares med en nevrologisk overfølsomhet for smerte (omtalt som «sentral sensitisering»). Det var altså ikke grunnlag for å konstatere faktisk årsakssammenheng mellom nakkeslengtraumet i 2002 og skadelidtes invalidiserende plager i dag.

Høyesterett åpnet imidlertid for at det kunne foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng i andre tilfeller: «På grunnlag av det materialet som er presentert for Høyesterett, tror jeg ikke det er riktig å utelukke sentral sensitisering som en mulig forklaring på et atypisk smerteforløp i nakkeslengstilfellene», dommens avsnitt 39.

I tingrettsdommen ble nettopp en slik forklaring grunnlag for en erstatningsutbetaling på 13,4 millioner kroner fra IF til en av våre klienter, representert ved partner Gro S. Mår. Skadelidte i vår sak opplevde vedvarende nakkeplager, hodepine, nedsatt konsentrasjon, økt trettbarhet og lys- og lydømflintlighet. Det tilkom i midlertid en utvikling av andre symptomer etter hvert, slik som strålende smerter til kjeve, øye på venstre side og ned i skulder og arm, samt gradvis økende hypersensitivitet ved berøring i hel venstre kroppshalvdel.

Begge de rettsoppnevnte sakkyndige nevrologene var her samstemt i at sensitisering ikke er uvanlig etter skader som følge av nakkeslengmekanisme, og retten kom til at slike symptomer ikke er for fjerne, avledet eller indirekte etter nakkesleng. Retten konkluderte videre med at det var adekvat og påregnelig årsakssammenheng mellom de to ulykkene og alle plagene, herunder sensitisering. Denne tingrettsdommen er derfor et godt eksempel på at sensitisering kan aksepteres som en følge av nakkesleng.

Retten kom også til at vår klient var 100% ervervsmessig ufør som følge av bilulykke. Dette til tross for at det dreide seg om lavenergiskade (relativt beskjedne materielle skader) og medisinsk invaliditetsgrad på 15%. Tingrettsdommen viser derfor ikke bare at nakkesleng kan føre til sensitisering, men også at en forholdsvis lav medisinsk invaliditet kan få store arbeidsmessige konsekvenser – og i enkelte tilfeller medføre et betydelig tap.

Så vidt vi er kjent med har norske domstoler aldri tilkjent et så høyt erstatningsbeløp i tilsvarende sak.

Høyesterettsdommen kan leses her.

Endringer i arbeidsmiljøloven: Deltidsansattes fortrinnsrett

Den 22. juni ble enkelte endringer til arbeidsmiljøloven vedtatt, som trer i kraft 1. januar 2019. Av særlig interesse er endringer i arbeidsmiljøloven § 14-3 første ledd, som gjelder deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling.

Lovendringen er foranlediget av Høyesteretts dom av 25. april 2016, som fastslo at gjeldende § 14-3 ikke åpner for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling. Om ikke den deltidsansatte kunne tre inn i hele den stillingsbrøken som virksomheten utlyste, ville vedkommende i henhold til gjeldende bestemmelse da heller ikke ha fortrinnsrett til en del av stillingen. Departementet fant imidlertid at deltidsansatte burde ha en slik fortrinnsrett, i de tilfeller hvor de øvrige vilkår for fortrinnsretten er oppfylt. Bestemmelsen er derfor vedtatt endret i samsvar med dette.

Vilkåret om at fortrinnsretten ikke skal være til vesentlig ulempe for virksomheten, vil i mange tilfeller gjøre at fortrinnsrett til en del av en stilling likevel ikke er aktuelt. Dette må imidlertid vurderes konkret i hver enkelt sak i henhold til den nye bestemmelsen.

 

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen