Statsbudsjettet 2018 – Skatt og avgift

Regjerningens forslag til Statsbudsjett for 2018 er langt på vei en oppfølging av allerede igangsatte endringer. Formuesskatten beholdes uendret, men slik at verdsettelsesrabatten på aksjer/driftsmidler i næringsvirksomhet foreslås gjennomført fullt ut som følge av skatteforliket i 2016. Den alminnelige skattesatsen er foreslått redusert samtidig som både trinnskatten på lønn og «eierskatten» oppjusteres.

Eiendomsskatteloven er, til tross for sterke protester fra landets kommuner, foreslått endret på et sentralt punkt. Endringen vil innebære store reduserte inntekter for mange av kommunene, og mange av landets bedrifter vil få tilsvarende lettelser. Regjeringen har tidligere varslet en endring i opsjonsbeskatningen. De foreslåtte endringene er dessverre langt snevrere enn ønsket.

Nedenfor følger en ikke uttømmende oppsummering av de mest sentrale forslagene:

  • Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent i 2018 både for selskap og personer.
  • Skattesatsen på aksjeinntekter(«eierskatten») økes fra 29,76 % til 30,59 %.
  • Økning av trinnskatt på lønn, ny marginalsats på 46,6 %.
  • Øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 10 til 20 prosent.
  • Fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og -installasjoner, med en overgangsordning over fem år fra og med 2019. Forslaget innebærer at eiendomskategorien «verk og bruk» utgår, og at disse eiendommene i det vesentlige vil bli beskattet som «annan næringseigedom».

Øvrige skatte- og avgiftsendringer som regjeringen foreslår:

  • Redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten bare økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.
  • Innføre en ny ordning med skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Ordningen innebærer en utsatt skatteavregning for opsjonsgevinster inntil kr. 30.000 forutsatt at selskapet og ordningen kvalifiserer til ordningen. Ordningen som sådan innebærer at gevinster inntil kr. 30.00 først skattlegges når aksjene som er mottatt realiseres, og i den utstrekning opsjonsgevinsten er i behold ved kursfall. Arbeidsgiveravgiften for denne opsjonsgevinsten betales samtidig. Gevinster på mer enn kr. 30.000 skal fortsatt lønnsbeskattes på innløsningstidspunktet etter dagens regelverk. Forslaget omfatter kun disse selskapene og opsjonsordningene:
    – Kun aksjeselskaper, som må være 6 år eller yngre
    – Aksjeselskapet må i hovedsak drive med annet enn passiv kapitalforvaltning
    – Aksjeselskapet kan ikke være insolvent eller ha bedt om gjeldsforhandlinger.
    – Offentlige organer kan ikke eie mer enn 24 % i aksjeselskapet.
    – Aksjeselskapet kan ikke ha driftsinntekt/balansesum på 16 MNOK.
    – Aksjeselskapet kan ikke ha flere enn 10 ansatte
    – Opsjonsinnehaver må være ansatt etter 1. januar 2018
    – Den ansatte kan maks ha eid 5 % av selskapet innenfor de to forutgående årene.
    – Krav om 25 arbeidstimer pr. uke eller mer.
    – Den ansatte må ha opsjonene i tre år eller mer, men må innløse opsjonene innen 10 år.
  • Gjeninnføre reduserte satser for transport- og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
  • Oppheve den særskilte fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen.
  • Oppheve skatteklasse 2.
  • Oppheve skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig. For utleieforhold over 30 dager vil skattleggingen være uendret.
  • Øke den lave satsen i merverdiavgiften fra 10 til 12 prosent.
  • Fjerne enkelte fritak og lave satser i CO2-avgiften.
  • Årsavgiften erstattes av trafikkforsikringsavgift.
  • Redusere satsen for vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 26 til 23 prosent fra 1. januar 2018.
  • Differensiere engangsavgiften for ladbare hybridbiler etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018.
  • Oppheve fritaket for engangsavgift for elbiler og innføre samme vektfradrag som for ladbare hybridbiler. Dette innebærer at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift.
  • Frita elbiler for trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift.

For øvrig kommenteres følgende i budsjettet: Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget for den økonomiske veksten i år er justert opp med 0,4 prosentenhet til 2 prosent sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett 2017.

  • Fallet i petroleumsinvesteringene, som særlig har trukket aktiviteten ned på Sør- og Vestlandet, er i ferd med å snu til ny vekst. I 2018 ventes det en vekst på 2,2 prosent.
  • Arbeidsmarkedet er i bedring, og arbeidsledigheten faller over hele landet. Veksten i sysselsettingen øker, og nedgangen i sysselsettingsandelen ser ut til å ha stoppet opp. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet.
  • Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 % av BNP Fastlands-Norge i 2018.
  • Bruken av oljeinntekter anslås til 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn den langsiktige rettesnoren på 3 prosent.