Ny Høyesterettsdom om kreditorvern

I en nylig avsagt dom mellom Forusstranda Næringspark AS og Sønnichsen AS’ konkursbo avklarer Høyesterett at eiendomsoverføringer ved fisjoner er omfattet tinglysingsloven § 23.

Det springende punkt i saken var hvorvidt eiendomsoverføringen ved fisjon er å regne som «rett som er stiftet ved avtale» i tinglysingsloven §23 første ledd første punktum, med den følge av erverver kun har rettsvern ved tinglysing. Sakens hovedproblemstilling er omfanget av konkursboets beslagsrett.

Året 2012 gikk selskapet Sønnichsen AS konkurs. Sønnichsen AS hadde i 2003 overdratt en rekke eiendommer til Forusstranda Næringspark AS. Det hadde i forkant av disse overdragelsene, skjedd flere selskapsrettslige endringer hos Sønnichsen AS, herunder fisjoner med eiendomsoverføringer. Overføringene var ikke tinglyst, og hjemmelen lå derfor hos opprinnelig eier, morselskapet.

Høyesterett fastslår i dommen at ekstinksjonsregelen i tinglysingsloven §23 er absolutt, og bestemmelsen åpner ikke for rimelighetsbetraktninger. Det bemerkes at «rett som er stiftet ved avtale», må være å forstå som «frivillig stiftet rett», slik ordlyden lyder i blant annet sjøloven § 25 første ledd og luftfartsloven §3-31. Ankende part, Forusstranda Næringspark AS, anførte at fisjon etter de nye reglene i aksjeloven, ivaretar kravet til notoritet ved overdragelser. Høyesterett bemerker at de selskapsrettslige reglene i aksjeloven om fisjoner ivaretar deler av notoritetshensynet, men konkluderer likevel med at kravet om tinglysning må gjelde «selv om det i det enkelte tilfellet ikke er tvil om hvilke disposisjoner som er foretatt».

Førstvoterende uttaler «Er en rett ikke tinglyst, går den inn i konkursboet selv om notoriteten i det konkrete tilfellet kan synes å være sikret på en annen måte, for eksempel gjennom fremleggelse av avtaledokumenter.» Det konkluderes med at eiendomsoverføringer ved fisjoner omfattes av «rett som er stiftet ved avtale» i tinglysingsloven § 23. Rettsvern gis derfor kun ved tinglysing.

Ikke-tinglysning av eiendomsoverføringer i forbindelse med fisjoner, medfører etter dette en risiko for kjøper. Til tross for at det ikke er tvilsomt at overføringer faktisk har skjedd, yter ikke kjøper vern mot tidligere eiers kreditorer. Avgjørelsen får trolig betydning for næringslivets bruk av blankoskjøter. Dommen er også en oppfordring til særlig visshet blant aktører i næringslivet som likevel skulle velge å ikke tinglyse hjemmelsoverganger.