Midlertidige forskrifter muliggjør digitale styremøter og generalforsamlinger

Forskrifter om unntak fra samvirkeloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven og selskapsloven om fysiske møter trådte i kraft 28. mars 2020. 

Utgangspunktet

Hovedregelen i samtlige lover om sammenslutninger er fysiske møter og skriftlig undertegning av protokollerMyndighetens smitteverntiltak har vanskeliggjort opprettholdelse av ovennevnte. Følgelig har det oppstått et behov for tilrettelegging gjennom bruk av digitale virkemidler, herunder telefonkonferanser og videokonferanser samt elektronisk signaturFormålet med forskriftene er derfor å tilrettelegge for effektiv saksbehandling uten fysiske møter. Det fremgår av forskriftene til aksjelovene og samvirkelova at ved motstrid går reglene i forskrift foran øvrige bestemmelser i lovgivning, forskrifter fastsatt i medhold av lovgivning, vedtekter og instrukser.

Styremøter og selskapsmøter  

Unntakene muliggjør styremøter og selskapsmøter med saksbehandling over telefon- eller videomøter, og likestiller også øvrige former for møteavholdelse under forutsetning av at saksbehandling kan skje på «betryggende måte» uten fysisk deltakelse. Det skal videre tilrettelegges for at samtlige styremedlemmer «så vidt mulig» kan delta i «samlet behandling». Dermed tilrettelegges det for at Skype, Microsoft Teams, FaceTime eller øvrige teknologiske virkemidler kan brukes i saksbehandling så fremst øvrige krav til saksbehandling er oppfylt.  

Videre kan også styremedlemmer selv kreve å delta ved fjernmøteteknologi istedenfor ved fysiske møter når deltakelse skjer på «annen betryggende måte». Tilsvarende gjelder for daglig leder, revisor og øvrige som plikter å delta.  

Protokoller kan signeres elektronisk.  

Generalforsamlinger 

Også generalforsamlinger kan avholdes «helt eller delvis uten fysisk møte», og bruk av fjernmøteteknologi er mulig. Forutsetningen er stadig at møte skjer på «betryggende måte». Samtlige aksjeeiere skal kunne delta og stemme, og kontroll av dette skal også skje på «betryggende måte». Styret skal kunne fastsette nærmere regler for deltakelse og gjennomføring av stemmegivning.  

Tilsvarende regler for saksbehandling gjelder også øvrige selskapsorganer så langt det passer, herunder bedriftsforsamlinger.  

Forskriftene gjelder så lenge koronaloven gjelder. Styremøter, selskapsmøter, generalforsamling med videre kan dermed lovlig avholdes uten fysiske møter i denne perioden.  

Har du spørsmål om gjennomføringen av slike møter, kan Sverdrup bistå med dette.

Forskuttering av dagpenger og utvidelse av dagpengeperioden 

Regjeringen har nå åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dette fører til at man ikke må vente på at dagpengesøknaden blir behandlet, og man vil da kunne få penger raskere inn på konto.  

For å kunne få utbetalt et forskudd må man søke konkret om forskuddsutbetaling etter man har søkt om dagpenger. Det er et grunnleggende krav at man oppfyller kravene for å motta dagpenger. Søknadskjemaet for forskuddsutbetaling finner man på NAVs nettsider. Denne ordningen vil i første omgang gjelde i én måned.  

Ordningen gjelder ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Her har Stortinget vedtatt å opprette en helt ny stønadsordning. Denne er ikke på plass enda.  

Dagpengeperioden er i tillegg blitt utvidet midlertidig for både arbeidsledige og permitterte. De som var i ordningen før 1. mars 2020 vil nå bli sikret inntekt ut juni 2020.  

Ny krisepakke fra regjeringen til koronarammede virksomheter

Regjeringens nye tiltak innebærer at det blir utbetalt en kontantstøtte til bedrifter med betydelig omsetningsfall. Selskapene skal få kompensasjon for faste kostnader, som eksempelvis husleie og forsikringer. Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget. Det er den enkelte bedrift som selv må søke støtte og stå ansvarlig for at opplysningene som blir gitt er korrekte. Hvis søknaden om kontantstøtte blir innvilget vil bedriftene få penger rett inn på konto.  

Krisepakken vil være på 10-20 milliarder kroner per måned, avhengig av hvor mange bedrifter som benytter seg av den. Ifølge regjeringens foreløpige tall kan det være snakk om at så mange som 100.000 bedrifter kan omfattes av ordningen. Det er tiltenkt at det i samarbeid med Finans Norge skal lages en løsning der bedrifter kan søke støtte gjennom en digital portal. Behandlingen av søknadene skal i stor grad være automatiserte. Det er myndighetene som skal vurdere hvilke bedrifter som kvalifiserer til støtte og på hvilke vilkår. Bankene skal kun stå for distribusjon av støtte til bedriftene basert på myndighetenes kriterier.  

Det er varslet at nærmere informasjon om krisepakken og hvor mye som skal dekkes vil bli klart neste fredag (3. april 2020).  

Koronaloven

18. mars 2020 fremmet Regjeringen forslag om ny, midlertidig koronalov. Lovforslaget vekket stor interesse i fagmiljøene. Det ble gjort endringer i lovforslaget. Lørdag 21. mars ble den vedtatt av Stortinget, og tirsdag 24. mars bifalt. Loven blir automatisk opphevet én måned etter ikrafttredelse. 

Formålet med loven er at Regjeringen skal kunne fatte vedtak for å sikre at samfunnet fungerer under koronakrisen. I kommende tider vil behov for ytterligere og muligens mer omfattende tiltak og bevilgninger aktualiseresDette vil kreve hjemmel i lov. Eksisterende lovgivning gir ikke dette. Koronaloven gir myndighetene utvidede fullmakter til å vedta nødvendige regler og utgjør følgelig rettslig grunnlag for at Regjeringen kan sørge for at de negative konsekvensene «ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig»1Forskriftshjemmelen er ikke begrenset til å gjelde ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og tungtveiende samfunnsinteresser, men også normale samfunnsfunksjoner. 

Loven gir Regjeringen mulighet til å tilsidesette totalt 62 lover. Følgelig kan vi forvente å se hyppige endringer i forskrifter, herunder eksempelvis på arbeidsrettens område. Sverdrup følger utviklingen tett. 

Økonomiske oppfyllelseshindringer grunnet Korona-viruset

Industrinæringen vil i tiden fremover trolig oppleve en rekke konkurser som kan resultere i færre tilbydere. Dersom etterspørsel vedvarer, vil økt varepris være en naturlig konsekvens. Ytterligere kan fall i den norske kronen også medføre at det blir særdeles dyrt å oppfylle i henhold til kontrakt. For importører kan fall i kronen få store virkninger. Den irregulære utviklingen av kontraktsforholdet kan følgelig medføre et behov for kontraktspartene til å fri seg fra aktuelle kontraktsforpliktelser, enten ved revisjon eller ved å påberope at det foreligger ansvarsfriende grunnlag. Dette forutsetter at de økonomiske forutsetningene for kontrakten er kvalifisert forykket.  

Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig forrykning av de økonomiske forutsetninger og videre om dette gir grunnlag for kontraksrevisjon eller ansvarsfrihet vil bero på en konkret vurdering av det aktuelle kontraktsforhold. Sverdrup er beredt til å bistå i vurderingen av dine kontrakter.  

 

Ikrafttredelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien trådte i dag i kraft. Forskriften gjør unntak fra bestemmelser i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven som følge av covid-19-pandemien, og skal redusere skadevirkninger for både bedrifter og arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette blant annet ved at kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger senkes til minimum 40 prosent, og ved at den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder, eller 2,25 G siste 36 måneder.

Videre gis det utvidede rettigheter til omsorgspenger, blant annet ved at både arbeidstakere, frilansere og selvstendige næringsdrivende gis rett til omsorgspenger dersom de må være borte fra arbeidet fordi skole eller barnehage er stengt grunnet covid-19-pandemien. Det maksimale antall dager med omsorgspenger dobles for inneværende år.

Endringene er midlertidige, og har virkning frem til 31. desember 2020 om ikke det tidligere treffes vedtak om opphevelse.

Ikrafttredelse av endringer i permitteringslønnsloven

Lov om endring i permitteringslønnsloven har i dag trådt i kraft. Endringene innebærer at arbeidsgiverperiode I i en midlertidig periode reduseres fra femten til to dager. Slik vil de permitterte raskere gå over på dagpenger betalt av NAV.

De midlertidige endringene skal imøtekomme de store permitteringsbehovene som har oppstått nå som følge av Covid-19-pandemien, og redusere skadevirkningene av denne.

 

 

Kort om myndighetenes økonomiske tiltakspakke

Som følge av Korona-viruset er det flere virksomheter som vil slite økonomisk. Oppdragsmengden minkes som følge av stans i beslutningsprosesser, leveranser, reiserestriksjoner o.l. Som følge av dette har norske myndigheter innført nasjonale tiltak for å håndtere utfordringene mange står overfor i tiden fremover. Noen av de viktigere tiltakene som bedrifter bør være klar over er: 

  • Arbeidsgiverperioden med lønnsplikt i starten av permittering reduseres fra 15 til 2 dager. Slik vil de permitterte raskere gå over på dagpenger betalt av NAV. Videre vil kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering endres fra minimum 50 prosent til minimum 40 prosent
  • Permitterte sikres full lønn inntil 6G til og med dag 20. Etter dag 20 i permitteringsperioden sikres permitterte en inntekt på 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G. Inntekt fra 3G opp til 6G utgjør dagpengegrunnlaget 62,4 prosent. Inntekt over 6G vil ikke tas med i dagpengegrunnlaget.
     
  • Permitterte får dagpenger i påsken. Endringen innebærer at dagpenger ved permittering løper som normalt, selv om det er høytid.
  • Inntektsgrensen for å få rett til dagpenger reduseres fra 1,5G til 0,75G. 
  • Antall omsorgsdager er doblet for kalenderåret 2020. Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger er redusert til tre dager.
     
  • Alle som må være borte fra arbeid på grunn av Covid-19, eller mistanke om slik sykdom, har rett til sykepenger. Arbeidsgiverperioden for sykelønn reduseres til tre dager for korona-relatert sykefravær. Disse reglene gjelder også for frilansere og selvstendig næringsdrivende. NAV har fått hjemmel til å fravike kravet om legeerklæring ved sykemelding.
     
  • Regjeringen har varslet at de vil foreslå to nye lånetiltak med en samlet ramme på minst 100 milliarder kroner. Tiltakene skal gjøre det lettere for kriserammede bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg igjennom denne midlertidige situasjonen.
     
  • Innbetaling av merverdiavgift og forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april utsettes.

Det blir fortløpende behandlet nye tiltak i regjering og på Stortinget. Vi i Advokatfirmaet Sverdrup følger nøye med på situasjonen i samfunnet og de til enhver tid gjeldende reglene. Slik vil vi kunne gi oppdaterte og faglig gode råd i disse utfordrende tider.

Rettslige virkninger av oppfyllelseshindringer som skyldes korona-viruset

  1. Om korona-viruset

Den 11.03.20 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at det nye koronaviruset, Covid-19, er en pandemi. Pandemiens omfang og ringvirkninger fremstår per i dag som høyst usikre.

Viruset smitter hurtig mellom mennesker, hvilket virker inn på arbeidskraft verden rundt. Til dette kommer tiltak og restriksjoner innført av lokale og nasjonale myndigheter som vil kunne medføre forsinkede leveranser og begrenset eller full stans i produksjon. Også overtakelser, forhandlinger og kontraktsigneringer står i fare for å stoppe opp. Omfattende oppfyllelseshindringer for vare- og tjenesteleveranser vil etter dette kunnes skape et behov for ansvarsfrihet hos leverandører, herunder muligheter for å suspendere eller kansellere ytelsesplikter i henhold til kontrakt.

  1. Hva er force majeure og hvilke betingelser må foreligge

Force majeure utgjør «særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge. Som eksempler på slike ekstraordinære hendelser utenfor en parts kontroll kan nevnes krig, opprør, blokade, naturkatastrofer, streik og lock-out, importrestriksjoner, hyperinflasjon, ran og innbrudd»[1].

Force majeure-instituttet utgjør et sentralt rettslig grunnlag for ansvarsfrihet eller rett til suspensjon av ytelsesplikt der mulighetene til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende er begrenset. I civil law-jurisdiksjoner slik som Norge gjenfinner vi dette både i bakgrunnsretten og som en vanlig kontraktsrettslig regulering. I common law-jurisdiksjoner kreves det derimot vanligvis at klausul om force majeure er inntatt i kontrakten for at leverandør skal gå fri for ansvar grunnet en force majeure-begivenhet.

  1. Utgjør korona-viruset en force majeure-begivenhet

Hvorvidt korona-viruset utgjør en force majeure-begivenhet må i utgangspunktet bero på konkret tolkning av den aktuelle kontrakt. Det vil også kunne problematiseres hvorvidt myndighetens pålegg og tiltak i tilknytning til bekjempelsen av viruset i seg selv utgjør en force majeure-begivenhet. Tilsvarende gjelder bransjeorganisasjoners føringer.

Avtalefriheten i Norge gir kontraktsparter mulighet til å selv avtale seg bort fra, eller inkludere, særlige begivenheter under en force majeure-klausul. Ikke sjeldent omfattes typisk epidemier og pandemier, men dette er likevel ingen selvfølge.

Det vil etter dette være essensielt med en god og nøyaktig gjennomgang av kontraktsvilkårene for å fastslå hvorvidt korona-viruset og eventuelle myndighetspålegg mv. utgjør en force majeure-begivenhet som kan gi grunnlag for ansvarsfrihet etter den aktuelle kontrakt.

For det tilfellet den aktuelle kontrakt ikke inneholder en force majeure-klausul vil det bero på jurisdiksjon hvorvidt force majeure etter bakgrunnsretten kan påberopes som grunnlag for fritak fra kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar. I norsk rett kommer force majeure-instituttet til uttrykk eksempelvis i Lov om kjøp av 1988 (kjøpsloven), hvilket typisk kan være aktuelt grunnlag i mange varekjøpkontrakter.

Utgjør derimot korona-viruset ikke en force majeure-begivenhet i henhold til kontraktsklausuler eller bakgrunnrett, er det viktig for leverandører å være seg bevisst av plikten til å levere består. I dette tilfellet vil kontraktsparter i utgangspunktet stadig ha samtlige misligholdsbeføyelser i behold overfor leverandøren både ved forsinkelse eller mangelfull leveranse.

  1. Hvilke vilkår oppstilles for å kunne påberope force majeure-begivenheter for at leverandør skal gå fri for ansvar?

For at det skal foreligge en force majeure-begivenhet forutsettes det at den forpliktede ikke burde ha forutsett den aktuelle hindringen. Hindringen er i dette tilfellet korona-viruset og konsekvensene viruset har medført. Det må i vurderingen skilles mellom kontrakter inngått før og etter viruset ble oppdaget. Mulighetene til å forutse oppfyllelseshindringene forut for medio januar 2020 vil vurderes annerledes enn for kontrakter inngått etter dette tidspunkt. Hensyntatt den spesielle utviklingen vi har observert de siste ukene vil dette likevel bero på en konkret vurdering.

Videre stilles det en betingelse om at hindringen ikke med rimelighet kan unngås eller overvinnes. Fysisk umulighet kreves vanligvis ikke. Leverandøren forventes imidlertid å foreta rimelige tiltak for å overkomme hindringen, herunder eksempelvis å gjennomføre dekningskjøp. At den forpliktede lider tap som følge av tiltaket er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for fritak fra kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar.

For kontrakter som er under forhandlinger kan det være aktuelt å vurdere om klausul om særskilte forbehold vedrørende korona-viruset skal inntas.

  1. Virkningene av oppfyllelseshindringene som følge av korona-viruset som force majeure-begivenhet

Det oppstilles ofte som betingelse at en leverandør må varsle sin medkontrahent. Varselet må skje i henhold til de krav som stilles i kontrakten, herunder til varslingsfrist. Fristen kan være preklusiv, hvilket innebærer at leverandøren kan miste sitt krav på force majeure som ansvarsfriende begivenhet dersom den oversittes.

Det kan også stilles innholdsmessige krav til varselet. Tatt i betraktning prognoser om virusets utvikling, er det ikke usannsynlig at en rekke leverandører vil sende ut generelle varsler om ytelsessuspensjon uten at det nødvendigvis foreligger faktisk oppfyllelseshindring på nåværende tidspunkt. Hvorvidt et generelt varsel er tilstrekkelig eller om det kreves særskilt varsel når oppfyllelseshindring rent faktisk har oppstått, må bero på en tolkning av kontraktsvilkårene. Også håndteringen av varsler og påberopelse av force majeure-begivenheter fra underleverandører på vurderes konkret i henhold til den aktuelle kontrakt.

Vanligvis medfører en force majeure-begivenhet at en kontraktspart får begrensede muligheter til å holde leverandøren ansvarlig. Til eksempel kan kunden avskjæres fra å kreve erstatning for forsinkelser. I bygg- og anleggskontrakter vil en entreprenør typisk kunne ha krav på fristforlengelse for sin ytelse, men være avskåret fra vederlagsjustering. Øvrige kostnader, eksempelvis til dekningskjøp, må partene imidlertid i utgangspunkt bære selv.

Heving kan stadig være aktuelt ved force majeure-begivenheter. Dette vil bero på en konkret vurdering av den konsekvens begivenheten har hatt for oppfyllelsen, og hvorvidt oppfyllelseshindringen medfører at det foreligger et vesentlig mislighold fra den forpliktede. Typisk stilles det tidsmessige krav til hvor lenge hindringer må foreligge før heving kan være aktuelt.

Sverdrup har lang erfaring og solid kompetanse i kontraktsrett, og påtar seg oppdrag vedrørende både gjennomgang, tolkning og vurderinger av kontrakter. Ta kontakt med oss ved spørsmål eller behov for bistand ved oppfyllelseshindringer som følge av korona-viruset.

[1] https://lovdata.no/artikkel/force_majeure/103

Fullt medhold i sak om BankID-svindel

På vegne av vår klient førte Advokatfirmaet Sverdrup sak mot 6 banker for Kongsberg og Eiker tingrett. Saken gjaldt BankID-svindel hvor klientens samboer urettmessig hadde stiftet gjeld i mannens navn. Klienten vant saken fullt ut mot alle bankene.

Samboer gjennom 12 år og mor til felles barn hadde funnet ut hvor mannen oppbevarte sin personlige bankbrikke. Hun hadde også fått tak i det personlige passordet. Samboeren stiftet deretter urettmessig en rekke kredittengasjementer i mannens navn, herunder både forbrukslån og kredittkort. I alt omhandlet saksforholdet 7 kredittengasjementer i 6 ulike banker.

Mannen hadde oppbevart kodebrikken i sin arbeidsbukse og i bilen. Retten fant at dette ikke var uaktsomt. Han hadde heller ikke handlet uaktsomt med hensyn til beskyttelse av det personlige passordet. Samboer hadde fått tak i dette ved å smugtitte når mannen betalte regninger på sin PC.  Siden mannen ikke hadde opptrådt uaktsomt på noe punkt kunne han ikke holdes erstatningsansvarlig overfor bankene. Han ble derfor frifunnet for alle kravene. Han ble også tilkjent saksomkostninger.

BankID-svindel er et stadig økende problem, og særlig i nære relasjoner. Rettspraksis viser imidlertid at ofre for BankID-svindel ofte holdes ansvarlig overfor bankene. Dette til tross for mye kritikk fra fagmiljøene som mener at tapsrisikoen ved urettmessig bruk bør ligge på bankene i større grad. Dette gjelder særlig i nære relasjoner, hvor det er vanskelig å beskytte seg mot at partneren tilegner seg den kunnskap som kreves for å bruke kodebrikken.

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen