practice-of-law

Forslag om endringer i tvisteloven

Regjeringen har nylig sendt ut et høringsnotat som inneholder en rekke forslag til endringer i tvisteloven. Notatet trekker frem effektivitet og proporsjonalitet som bakgrunn for de aktuelle forslagene. Dette gjelder både for saksbehandlingen og sakskostnadene. I høringsbrevet står det at endringene også skal «klargjøre loven ut fra det som legges til grunn som gjeldende rett».

Dette er noen av de viktigste endringsforslagene:

  • Heve verdigrensen for behandling av saker ved småkravprosess fra 125 000 til 250 000 kroner
  • Heving av ankesummen fra 125 000 til 250 000 kroner
  • Økt adgang til å nekte bevis
  • Diverse forslag om mer aktiv saksstyring, blant annet at retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
  • En generell kostnadsbegrensningsregel for saker som behandles etter allmennprosess, når tvistesummen er lav
  • Adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere

De to første punktene ovenfor har klare sider til effektivisering av saksbehandlingen i domstolsapparatet. Det er en kjent sak at domstolsapparatet er preget av lange køer, som ofte fører til en uheldig lang saksbehandlingstid. Effektiviseringsforslagene fremstår dermed som nyttige tiltak. Dette gjelder også det tredje punktet, som vil kunne innebære at den enkelte advokat må foreta en grundigere vurdering av hvilke bevis som faktisk er relevante i forkant av domstolsbehandlingen. Dette vil kunne bidra til å sikre mer proporsjonalitet, særlig i mindre saker.

Angående kostnadsbegrensningen i punkt fem trekker regjeringen frem at tvistelovens sakskostnadsregler ikke i nevneverdig grad har bidratt til en reduksjon i sakskostnadene i allmennprosessen. Det foreslås dermed at det for eksempel ikke kan kreves sakskostnader som er høyere enn 40 prosent av tvistesummen når tvistesummen er under 500 000 kroner.
For å unngå at en slik regel medfører for lite fleksibilitet, foreslås det å gjøre adgangen til å fravike begrensningen noe videre enn i småkravprosessen, hvor det allerede finnes en lignende begrensning. Det antas at det vil være formålstjenlig og i tråd med nødvendighets- og proporsjonalitetsprinsippet at det gis adgang til å få erstattet sakskostnader utover den øvre grensen når det foreligger omstendigheter som gjør dette rimelig. Eksempler på dette kan være ved klart prosessdrivende opptreden fra en part og saker av stor prinsipiell betydning.

Til sist omhandler punkt seks, om adgangen til å avtale juridisk kyndige meddommere, i mindre grad effektivisering, men heller hensynet til forsvarlig saksbehandling. Med tanke på behovet for inngående, spesialisert juridisk kunnskap for å kunne besvare mange av problemstillingene knyttet til det enkelte fagfelt, synes det hensiktsmessig å utvide denne muligheten. Det vil også kunne føre til at flere saker fra de større aktørene i næringslivet går for de alminnelige domstolene, som også vil bidra til økt rettsutvikling på de relevante rettsområdene. Videre vil regelen kunne begrense mengden av anker over dommer, idet det er større sikkerhet knyttet til hvorvidt dommen er «riktig» i teknisk-juridisk forstand. I høringsnotatet trekkes likevel frem at det også bør være en adgang for retten til å nekte oppnevning av juridisk kyndige meddommere, dersom det for eksempel fremstår som åpenbart unødvendig ut fra en helhetsvurdering av tvistesummens størrelse, sakens betydning og kompleksiteten i sakens rettslige spørsmål.

Høringsfristen er 20. oktober 2018. Etter vår vurdering inneholder høringsnotatet mange fornuftige forslag som vi mener kan bidra til å fremme reell tilgang til domstolene. En slik tilgang utgjør en grunnleggende rettsikkerhetsgaranti i seg selv, så en eventuell gjennomføring av de aktuelle forslagene vil dermed kunne innebære viktig utvikling i en positiv retning.

Akersgata 1, 0158 Oslo
+47 22 42 27 00
+47 22 42 27 01

© 2018 Advokatfirmaet Sverdrup DA. All rights reserved.

Made with ❤ by Nextgen