ijo8KeK

Erstatningskrav etter nakkesleng

I Høyesteretts dom av 21. mars 2018 ble forsikringsselskapet IF frifunnet for krav om erstatning etter bilansvarsloven for varig uførhet på grunn av kroniske smerter og utmattelse etter nakkesleng.

I en tidligere dom – Asker og Bærum tingretts dom av 19. mai 2016 (Lovdata Pro) – ble samme forsikringsselskap dømt til å betale rekordhøy erstatning til en av våre klienter i en lignende sak, som også gjaldt nakkesleng etter bilulykke.

I saken for Høyesterett hadde skadelidtes plager kommet etter en nakkesleng knyttet til et trafikkuhell i 2002, da hun var 12 år gammel. På domstidspunktet var hun 27 år og 100% ufør. Retten kom til at det atypiske smertebildet etter så lang tid, ikke kunne forklares med en nevrologisk overfølsomhet for smerte (omtalt som «sentral sensitisering»). Det var altså ikke grunnlag for å konstatere faktisk årsakssammenheng mellom nakkeslengtraumet i 2002 og skadelidtes invalidiserende plager i dag.

Høyesterett åpnet imidlertid for at det kunne foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng i andre tilfeller: «På grunnlag av det materialet som er presentert for Høyesterett, tror jeg ikke det er riktig å utelukke sentral sensitisering som en mulig forklaring på et atypisk smerteforløp i nakkeslengstilfellene», dommens avsnitt 39.

I tingrettsdommen ble nettopp en slik forklaring grunnlag for en erstatningsutbetaling på 13,4 millioner kroner fra IF til en av våre klienter, representert ved partner Gro S. Mår. Skadelidte i vår sak opplevde vedvarende nakkeplager, hodepine, nedsatt konsentrasjon, økt trettbarhet og lys- og lydømflintlighet. Det tilkom i midlertid en utvikling av andre symptomer etter hvert, slik som strålende smerter til kjeve, øye på venstre side og ned i skulder og arm, samt gradvis økende hypersensitivitet ved berøring i hel venstre kroppshalvdel.

Begge de rettsoppnevnte sakkyndige nevrologene var her samstemt i at sensitisering ikke er uvanlig etter skader som følge av nakkeslengmekanisme, og retten kom til at slike symptomer ikke er for fjerne, avledet eller indirekte etter nakkesleng. Retten konkluderte videre med at det var adekvat og påregnelig årsakssammenheng mellom de to ulykkene og alle plagene, herunder sensitisering. Denne tingrettsdommen er derfor et godt eksempel på at sensitisering kan aksepteres som en følge av nakkesleng.

Retten kom også til at vår klient var 100% ervervsmessig ufør som følge av bilulykke. Dette til tross for at det dreide seg om lavenergiskade (relativt beskjedne materielle skader) og medisinsk invaliditetsgrad på 15%. Tingrettsdommen viser derfor ikke bare at nakkesleng kan føre til sensitisering, men også at en forholdsvis lav medisinsk invaliditet kan få store arbeidsmessige konsekvenser – og i enkelte tilfeller medføre et betydelig tap.

Så vidt vi er kjent med har norske domstoler aldri tilkjent et så høyt erstatningsbeløp i tilsvarende sak.

Høyesterettsdommen kan leses her.