Global Law App

Global Law is the legal know-how app launched by Trans-European Law Firms Alliance (TELFA), the international alliance of law firms across Europe, in 2014. The English-language app offers every international company the opportunity to gather global know-how on legal matters. The app provides companies with international operations with 24-hour mobile access to relevant information on the legislation and regulations in the markets in which they operate. In addition to the app, the initiators has also launched a completely rejuvenated platform: www.legalknowledgeportal.com.

The app is a logical extension of the platform and aims to make international law articles easier to find and read. The app selects information based on the user’s own personal preferences, and offers a choice of jurisdictions and relevant countries. The platform has been developed for use on desktop computers, tablets and smartphones.  The information is drawn from an ever-growing database of up-to-date articles on international legislation. Some 70 law firms in Europe, the United States and the BRIC countries, including the firms associated with USLAW lawyers network in the US, Canada and South America, all provide know-how on their own jurisdiction for the app. The number of associated law firms is still growing and firms are added in the near future.

In Norway, Advokatfirmaet Svedrup participates in the Global law app by contributing regular updates on legal developments in our jurisdiction.

The Global Law app is available for free download via the official Apple app store under the name ‘Global Law’ or via the website www.legalknowledgeportal.com.

download-global-law-app

 

Endringer i Aksjeloven pr 1. juli 2017

Fravalg av revisjon

Ved nyregistrering er det stiftelsesmøtet som avgjør om årsregnskapet skal revideres eller ikke, styret har ikke lenger en rolle i dette. Hvis årsregnskapet skal revideres, må stifterne velge revisor på stiftelsesmøtet.

Ved endringer er det generalforsamlingen som avgjør om årsregnskapet skal revideres eller ikke, styret har ikke lenger en rolle i dette. Generalforsamlingen beslutter både valg av revisor og fravalg.

Morselskap i konsern kan beslutte fravalg av revisjon, dersom visse kriterier er oppfylt.

Elektronisk deltakelse på generalforsamling

Aksjeeieres rett til å delta på generalforsamlingen ved hjelp av elektroniske hjelpemidler styrkes. Styret kan bare nekte aksjeeierne elektronisk deltakelse dersom det finnes en saklig grunn. Revisor gis også rett til å delta ved elektroniske hjelpemidler, med mindre styret krever at han deltar fysisk. Det er ikke krav om at noen må møtes fysisk selv om generalforsamlingen holdes etter alminnelige regler.

Forenklet generalforsamling

Før lovendringen kunne selskapet avholde forenklet generalforsamling etter § 5-7, dersom alle aksjeeierne samtykket til dette. Nå kan denne typen generalforsamling avholdes dersom ingen aksjeeiere motsetter seg det. Selskapet trenger ikke innhente eksplisitt, dokumenterbart samtykke. Det er tilstrekkelig at alle aksjeeierne spørres, og gis anledning til å motsette seg behandlingen. Det er opp til den enkelte å protestere dersom de er uenige.

Før lovendringen var det kun styrets leder som kunne signere protokollen. Nå kan generalforsamlingen velge en annen person til å signere protokollen.

Elektronisk signatur likestilles med fysisk underskrift

Det åpnes i loven for at protokoller, redegjørelser og andre dokumenter kan signeres med elektroniske signeringsløsninger.

Vedlegg fra revisor utgår ved kapitalnedsettelse

Ved gjennomføring av kapitalnedsettelse er det ikke lenger et krav om å legge ved erklæring fra revisor som bekrefter at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for gjennomføring av nedsettelsen. Styrets bekreftelse skal fortsatt være vedlagt.

Ved kapitalnedsettelse som går til dekning av tap er det ikke lenger et krav å legge ved erklæring om dette fra revisor.

Endring i arbeidstidsregler

Stortinget har vedtatt et forslag om at det skal være mulig å jobbe mellom klokka 21 og 23. Mange kjenner på behovet for en fleksibel ettermiddag med barn og familie og ønsker i stedet å ta frem pc- en senere på kvelden.

Statsråd fastsatte 16. juni at endringene i arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler trer i kraft 1. juli i år.

Endringer i arbeidstidsreglene om arbeid mellom klokken 21 og 23

  • Formålet med den nye bestemmelsen er å gi bedre muligheter til fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre.
  • Det er kun arbeidstaker som kan ta initiativet til arbeidet. Arbeidstaker må selv ønske å arbeide mellom klokken 21.00 og 23.00. Det kreves en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig må arbeidsgiver være enig i at noe av arbeidet utsettes til kvelden.
  • Arbeid som utføres etter klokken 21, må være innenfor daglig arbeidstid. Arbeid utover avtalt arbeidstid vil fortsatt være overtid. Reglene for hva som regnes som nattarbeid endres ikke.
  • Lovvedtaket er en oppfølging av Arbeidstidsutvalgets innstilling NOU 2016: 1, Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.

 

Styrket vern av varslere trer i kraft 1. juli

Nå får vi et bedre varslervern i norsk arbeidsliv. Det er viktig både for samfunnet, virksomhetene og ikke minst for varslerne selv.

Følgende konkrete endringer i varslingsreglene vil styrke vernet av varslerne:

Virksomheter med fem ansatte eller flere pålegges å utarbeide varslingsrutiner
Forskning viser tydelig at det varsles mer og at varslerne blir behandlet bedre i virksomheter som har rutiner for varsling. Det innføres en plikt for alle virksomheter med fem ansatte eller flere til å utarbeide rutiner for hvordan varsling og varslere skal ivaretas. Samtidig innføres visse minimumskrav til varslingsrutinenes innhold. 

Innleide arbeidstakere får utvidet varslervern
Varslervernet i arbeidsmiljøloven i dag gjelder for virksomhetens egne ansatte. Innleide arbeidstakere kan også få kjennskap til kritikkverdige forhold i virksomheten de er innleid til. Innleide arbeidstakere har ikke stillingsvern i innleievirksomheten og vil dermed kunne være i en særlig sårbar situasjon hvis de sier ifra om kritikkverdige forhold. De innleide får derfor nå samme rett til å varsle og samme vern mot gjengjeldelse som innleievirksomhetens egne ansatte. 

Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem
Det er alltid lovlig å varsle tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter. I dagens regelverk kan det være uklart om varslerens identitet kan hemmeligholdes. Det innføres en utvidet taushetsplikt som vil gjøre det tryggere å varsle til offentlige myndigheter.

Rydder opp og samler varslingsreglene i et eget nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven.